Skarpe tenner og barnlige smil
Tegneutstilling - Galleri KiT - 7.-10. februar
Hvor står tegning i dag? Og kan kunststudenter tegne? Dette var problemstillinger som skulle under lupen da atten studenter fra Kunstakademiet i Trondheim stilte ut sine tegninger på akademiets årlige tegneutstilling.
Førsteinntrykket må sies å være at de i høyeste grad kan dét. Når studenter fra alle av akademiets årstrinn får utfolde seg med blyant, tusjpenn, saks og teip, blir resultatet både bredt og variert, som forventet. En stemning i lokalet og streken i flere av bildene sender anmelderen ti-femten år tilbake i tid flere ganger i løpet av vandringen gjennom de store rommene. Tilbake til oppvekst, barneskole og formgivingstimer.
Silje Hammer stiller ut ti blyanttegninger av trivielle ting som tannbørster, vekkeklokker, skiftenøkler og soveputer. Papiret de er tegnet på, ser ut til å være revet ut av en kladdeblokk av typen man fikk utdelt på førskolen. Streken er enkel og barnlig. En gjenstand har fått plass på hvert ark og under tittelen Are we meant to be er bildene hengt opp over hverandre så to og to står sammen i mer eller mindre opplagte par. Ideen er god og effektfull.
Ørjan Aas fyller en hel kortvegg med tusjpenntegninger i A4-format. Helheten fører nok en gang anmelderen tilbake til skolebenken og kladdebøker fylt med svart tusj, destruktivitet, ulver, krigere og granater. Ved nærmere ettersyn er tegningene likevel både meningsbærende, originale og teknisk godt gjennomarbeidet.
Samtidskritikken og ønsket om å formidle er tydelig til stede i mange av bildene, og flere har inkludert et religiøst aspekt. Mens det i enkelte av arbeidene blir i overkant tydelig at provokasjon i seg selv er et mål, er andre mer originale, egne og gjennomarbeidet.
Greger S. Nilsen viser flere gode ideer enn tegneteknisk talent i sine enkle blyanttegninger. Det destruktive og samtidig humoristiske i dem er et artig tilskudd til utstillingen.
Det barnlige går som sagt igjen i mange av bildene som stilles ut. De er både enkle og kompliserte på samme tid. Lune smil og myk blyant går godt sammen med skarpere tenner og mer aggressive budskap. Alt i alt er variasjonen stor og nivået ulikt, men enkelte stilistiske gullkorn er mulig å finne.
Kunststudentens tegneutstilling er som helhet verken overveldende, revolusjonerende eller genial. Styrken ligger jevnt over i ideen og budskapet, heller enn i tegnetekniske ferdighetene.
