Skjenk eller innskrenk
Les Morten Fiskviks kommentar om norsk alkoholpolitikk.
At noe liberaliseres, anses ofte som positivt. Men de siste årene har begrepet «liberal skjenkepolitikk» nærmest blitt et skjellsord i Norge. Dette blant annet grunnet at sentrumsgatene i Oslo og andre norske storbyer i økt grad har vært preget av fulle ungdommer, slagsmål og skader. Sammenhengen mellom alkohol og vold har nok lange tradisjoner i vårt land, men hvilken betydning har skjenkepolitikken og hva slags skjenkepolitikk kan føre til mindre vold?
Kravene fra KRÅD er færre skjenkesteder, kortere skjenketid og strengere skjenkeregler. Rådet mener at kommunepolitikere overlater skjenkestyring til sterke næringsinteresser som ikke bryr seg spesielt mye om konsekvensene av alkoholinntaket. KRÅD krever derfor at nyvalgte politikere må skjerpe skjenkepolitikken, og har nylig sendt brev til alle norske kommunepolitikere hvor de ber kommunene lette jobben til politiet. Ifølge rådets brev er det «viktigste tiltaket for å endre på den klart uønskede utviklingen (...) at tidene for salg og skjenking av alkohol reduseres i forhold til dag, og at salg av fast food reduseres tilsvarende».
La det være hevet over enhver tvil at skjenkepolitikken i norske kommuner er sterkt liberalisert. Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har det skjedd en tredobling av antall skjenkesteder i Norge fra 1980 til 2006. Tre av fem kommuner utvider salgs- og skjenketidene i forhold til normaltiden, mens kun tre prosent av kommunene innskrenker tidene. Politiet er åpenbart enige med KRÅD om at sistnevnte handling er den eneste måten å løse problemet på. Men er det virkelig så enkelt?
I de samme data fra SIRUS finner man at det i 2006 ble avdekket 190 overtredelser blant landets 4 281 kommunale utsalgssteder. Dette førte til 22 inndragninger av bevilling, altså en halv prosent av alle salgssteder. Bør man ikke da heller vurdere å stille sterkere krav til og kontroller av næringen, som kan se ut til å ignorere problematikken?
De gamle hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk - særavgifter, begrenset tilgjengelighet, informasjon om risiko og skader, samt statsmonopol for salg av vin, brennevin og sterkøl - gjelder den dag i dag. Disse grunnleggende prinsipper har likevel ikke kunnet hindre en stadig økende liberalisering av norsk alkoholpolitikk og økt tilgjengelighet av alkohol og andre rusmidler. Det er også grunn til å tro at disse hjørnesteinene vil komme under ytterligere press i årene som kommer.
De kontrollpolitiske virkemidlene som brukes i Norge er ikke populære. Dels fordi de er uttrykk for en ideologi hvor individets frihet underleggets samfunnets ønsker, men også fordi de kan være virksomme. Likevel er det noe underlig at KRÅD tror at en regulering som i realiteten vil ha begrenset innvirkning på problemet, kan virke forebyggende. Å stenge skjenkesteder og burgersjapper en time eller to tidligere vil nok neppe gjøre annet enn å forskyve problemet i tid.
