Skyter blindt
Blind Archery Club - The Union
PLATEANMEDELSE
Bandet klarer ikke helt å bestemme seg om de skal kjøre følsomme pop-låter i Coldplay-landskap, eller om de skal holde prøve seg på indie-popen de viser de kan mestre i den fantastiske «Off the Deep End», som er en «Åh, er det de som har den?» type låt. Nettopp denne låta fra debutalbumet er nærmest spilt i hjel på norske radiostasjoner allerede. Det veksles mellom gitar- og piano-drevne låter. Innimellom prøver de å sprite opp den særdeles streite popen med vindskeiv banjo, som på irriterende positive High On Morning Dew, komplett med svak «ba-ba-ba-ba»-koring i bakgrunnen. Naivt positivt maner vokalist Pelle Nordli fram «You gotta take what can these days».
Det er ingen tvil om at gutta kan snekre sammen nydelig pop-låter med svevende arrangement med mye strykere, litt steelgitar og xylofoner. Nordlis stemme kler dette landskapet fortreffelig. Han glir inn mellom de mange lagene med instrumenter. Og det er nettopp denne strømlinje-følelsen som ødelegger for bandet. Det hele lukter litt flinkis, og da av typen «ta-med-hjem-til-mor-flinkis», og ikke den litt mindre tilgjengelige «se-så-lange-og-innviklede-låter-jeg-kan-lage-flinkisen». Ikke en gang en gjesteopptreden av Jenny Hval, bedre kjent som Rockettothesky, klarer å skape friksjon.
Dette er så pen og pyntelig pop, at man fort mister interessen. Noen låter skiller seg positivt ut, men de aller fleste drukner i anonymitet. En sikker vinner på radiostasjoner som P4, Kanal 24 og Radio Adressa.
Jeg håper Blind Archery Club selger akkurat så mange plater at de får lage en ny en, men akkurat så få at de blir litt sinte og vanskelige. Litt friksjon hadde vært fint, det.
