Slang fra ende til annen
Svend Wam og Petter Vennerøds «Lasse & Geir» fra 1976 framstår i dag som en parodi av seg selv, og artig er det.
Tekst: Merete Skogrand
UKA-07
Norskeklassikere: «Lasse & Geir», Storsalen, 22.00
Wam og Vennerøds film fra 1976 handler om de to unge guttene Lasse og Geir, som lever på kant med samfunnet. Begge bor de hjemme hos sine foreldre, og hverdagen preges av alkohol og gatelangs vanding. De ser ut som tidsriktig og typisk opprørsungdom på 70-tallet med langt, rufsete hår, skjerf, olajakker og bukser som er åletrange over rumpa, men har vid sleng i beina.
Replikkene er morsomme fordi de er utrolig tåpelige, og bedre blir de ikke av at det høres ut som om skuespillerne leser de opp fra manus.
«Lasse & Geir» handler om Lasse og Geir, og det er stort sett det. Filmen har overhodet ikke noe plott, og dramaturgikurven er omtrendt like flat som en dø sild.
Kamerautsnittene er noe betenkelige. I mange av bildene blir munnen borte til den som er i fokus, mens det er store rom av luft over hodene på dem. Mikrofonen driver også å dupper ned i en del av bildene, og tar publikum raskt bort fra fiksjonen.
«Lasse & Geir» er en og en halv time med opplest slang, og den framstår nærmest som en parodi av seg selv 31 år etter den var ferdig. De teite replikkene gjør filmen til en morsom opplevelse, og selv om dramaturgikurven er ikke-eksisterende, så er Wam og Vennerøds film fra 1976 et artig stykke norsk filmhistorie, som jeg tror de oppmøte gledet seg over å se igjen. Det gjorde ihvertfall jeg!
