Solid konsert i Olavshallen
Walter Weller, John Lill og TSO i Olavshallen 27. april
Klassisk konsert
Østerrikske Walter Weller kan vise til en imponerende karriere. Allerede som 21-åring ble han konsertmester i Wiener Philharmoniker, som er annerkjent som et av verdens absolutt beste orkestra. Siden har han dirigert ledende orkestre i Europa og idag har han en emeritus-tittel i Royal Scottish National Orchestra. Den engelske pianisten John Lill debuterte som attenåring med Rachmaninovs tredje klaverkonsert, en imponerende prestasjon i seg selv. Senere vant han Tchaikovsky-konkurransen i Moskva, som regnes som den mest prestisjetunge prisen å vinne for pianister. Etter det har han turnert verden over og mottatt flere æresordener for sin musikalske virksomhet. Det var med andre ord store navn som gjestet Trondheim på torsdag, med store mestere på programmet og dertil store forventninger.
Brahms første klaverkonsert er et sentralt verk i pianolitteraturen, og krever både et orkester og en solist med stor kraft og tyngde. Det manglet ikke på noen av delene denne kvelden. Det var en god og solid fremførelse TSO leverte, og Lill taklet de pianistiske problemene med stor letthet. Det eneste som manglet for å heve fremførelsen hans opp blant de beste var at Brahms store _pathos_ble litt for kalkulert, og at hverken Weller eller Lill slapp følelsene helt løs. Denne klaverkonserten krever et voldsomt temperament, og noen ganger rett og slett raseri, som jeg følte ble fraværende.
I Beethovens fjerde symfoni passet imidlertid dette bedre, og TSO gjorde her en meget god jobb. Særlig i den siste satsen briljerte orkesteret, og høstet stor applaus fra et begeistret publikum. Wellers sans for de store linjene passet bra, selv om det medførte at kontrasten mellom Beethoven og Brahms ble mindre.
Det var bra konsert med et flott repertoar. Likevel ble jeg gjennom små glimt av Lills temperament sittende med en følelse av at han kunne gitt mer.
