Sonisk drømmeverden
The Lionheart Brothers
Konsert, Klubben, Samfundet
Bandets nye medlemmer, bassist Frantz Andreassen og trommis Peter Rudolfsen har tydeligvis kommet fint inn i bandet og det helheten låter overbevisende bra. Spesielt trommis Rudolfsen er en fryd for både øyne og ører, der han men stor iver kaster seg over trommeskinnene som om hele jorda snart skulle gå under.
I en anmeldelse av en konsert med Lionheart Brothers kommer man ikke utennom en liten sammenligning med Kevin Shirleys fantastiske My Bloody Valentine, selv om jeg så gjerne vil. Likefullt, Lionheart Brothers er et band som står fullstendig på egne ben og kan ikke betraktes som plagiatører på noen som helst måte. Alle har da inspirasjonskilder har de ikke?
Sangen «I Burn Myself On You» fra ep-en Colour Contrast Context skilte seg ut som et av konsertens høydepunkter. Dette er en av sangene som har størst gjenkjennelseskraft og sangen satt som et skudd. Kveldens mest magiske øyeblikk kom i konsertens aller siste låt, da brødrene løvehjerte tar den helt ut og forsvinner inn i en sonisk drømmeverden uten å miste melodien i låten. Det er sånn det skal være på en lørdagskveld i en så godt som fullsatt Klubben. Og på det tisdpunktet hadde løvehjertene gitt oss både funky rockelåter og neddempa ballader.
Den kanskje største forskjellen på Lionheart Brothers live og på plate er at vokalen kommer enda bedre frem på konserten, i tillegg til at musikken får en større intensitet. Da får vi heller overbære med at noen av de flotte harmoniene på platene blir borte
Lionheart Brothers varmet opp for Mew våren 2003. Nå som både Mew og Kashmir skal gjeste Storsalen senere i semesteret kan vi håpe på en konsert til fra Marcus Forsgren og kompani. Så bra var det faktisk i Klubben lørdag.
