Stakkars Dungen
Noen ganger, på konsert, skulle man ønske at man ikke var der. For eksempel når dårlig lyd spolerer et godt band.
Torsdag kveld spilte det svenske progrock-bandet Dungen på Sagascenen på Storås.
Siden gjennombruddet med plata "Ta det lungt" i 2004 har bandet reist verden rundt. Blant annet som backingband for Wolfmother. Slikt skaper forventninger, og det var flere som tok turen til Sagascenen i går.
Det var ikke mange av dem som ble konserten ut.
For i går lot ikke energien på plata seg overføre til konsertformatet. Det ble ofte kjedelig, og det var bare tidvis bandet klarte å skape skikkelig driv. Men det var egentlig ikke Dungens feil.
Musikken led hele konserten av veldig dårlig lyd, som gjorde vokalen grøtete. Det var så trist å høre på at flere enn jeg raskt begynte å se seg om etter noe annet å finne på. Jeg valgte likevel å være standhaftig, i håp om at lyden skulle bedre seg.
Men det gjorde den ikke.
I rettferdighetens navn må det nevnes at Dungen klarte å gi glimt av hva de kan i instrumentalpartiene, som til tider var skikkelig fete.
Likevel, hovedintrykket er slett. Sånn går det ikke an å holde på hvis man har pretensjoner om å gi publikum en verdifull musikkopplevelse på Storås. Dette var dårlig gjort mot Dungen, og det var dårlig gjort mot meg.
