– Stenger ute nye stemmer
Studentene reagerer med forundring på utspillene til Marit Paasche og Lena Lindgren.
Ingrid Rognes Solbu, Astrid Skancke og Ali Reza Soufi Pour begynte på Kunstkritikk og kulturformidling i høst. De synes Paasche og Lindgrens uttalelser er merkelige.
– Jeg skjønner rett og slett ikke kritikken. Det virker som om de er redde for at vi skal kalle oss kunstkritikere, sier Soufi Pour.
Masterstudentene er ikke så opptatt av hvorvidt man kan gjøre krav på en tittel eller ikke. Men de enes om at man må kunne kalle seg kunstkritiker i det øyeblikket man publiserer kunstkritikk.
– Om kritikken er god eller dårlig, er et helt annet spørsmål, legger de til.
Parererer påstandene
Studentene synes det er positivt at masterprogrammet kan gi en annen vei inn til kunstkritikkfeltet. Skancke snur Lindgrens utspill på hodet og sier at utdanninga vil skape variasjon, snarere enn standardisering.
– Det er latterlig å påstå at denne utdanninga vil gi en standardisert form for kritikk. Det er jo bare fint å få inn kritikere med en annen bakgrunn. Kanskje er det dagens kunstkritikk som er standardisert, parerer hun.
Ellen Schei Hakonsen, andreårsstudent på masterprogrammet, reagerer også på Lindgren og Paasches uttalelser.
– Problemet oppstår når kunstkritikerbegrepet omdefineres til en identitet. Ved å si at denne ikke kan læres, men vokser fram med antall publikasjoner, risikerer man å utelukke nye stemmer i offentligheten, mener Hakonsen.
Studentene er så langt svært fornøyde med valg av master. De forteller at programmet er praktisk rettet, og at de bruker mye tid på å diskutere kritikkene de skriver.
– Trekker opp stigen
Programkoordinator for Kunstkritikk og kulturformidling, Sissel Furuseth, tolker Marit Paasche og Lena Lindgrens skepsis som en redsel for å miste posisjon i kritikkfeltet.
– Det virker som om Paasche forsøker å trekke opp stigen etter seg, sier Furuseth.
Hun er enig i at kunstkritikere som oftest trenger noe erfaring før de blir gode, men er samtidig opptatt av at alle må begynne et sted.
– Denne utdanninga vil bringe nye stemmer inn i norsk kulturkritikk. Jeg mener det er demokratiserende, fordi det åpner opp et felt som har vært preget av intern rekruttering.
Furuseth mener at man har all verdens rett til å kalle seg kunstkritiker når man har fullført mastergraden. Hun påpeker dessuten at studentene allerede har kunnskap i bunn, i form av en bachelorgrad.
