Sterkt, men ufullstendig om ungdom
Respekt er et viktig og sterkt innlegg i norsk skoledebatt, men i et filmfaglig perspektiv ligger det mye uutnyttet potensial her, mener vår anmelder.
Respekt - Regi: Johannes Joner - Nordisk Film AS
Utgangspunktet er at guttene begynner å undervise hverandre fordi det ikke dukker opp noen lærer. Det er interessant å se hvordan dynamikken i gruppa utvikler seg. Situasjonene som oppstår virker autentiske, og griper publikum på en fin måte. Respekt maler et godt bilde av et klassemiljø med ustyrlig aggresjon og vakker, ungdommelig sårbarhet.
Innimellom får vi bli med ut av klasserommet og inn på lærerværelset, hvor det viser seg umulig å skaffe vikar til problemklassen. I bakgrunnen går klipp fra debattprogram om skolepolitikk på radio. Disse scenene fungerer dårlig; replikkvekslingene er unaturlige og oppstyltet. Lydsporet, herunder også musikken, som er ment å forsterke stemningen i filmen, fungerer jevnt over dårlig – ikke minst i disse scenene.
At den filmtekniske kvaliteten på Respekt også oppleves som lav, kan nok skyldes det en ung Kosmorama-funksjonær meddelte før filmen ble satt i gang: Tekniske problemer gjorde at den måtte vises på DVD. Fargene er diffuse og bildet uskarpt i mange sentrale scener. Kameraføringen er i tillegg gjort bevisst ustødig med oppsøkende kamera og mange inn- og utfokuseringer for å forsterke følelsen av reality. Grepene oppleves i de fleste tilfellene som overflødige, og har en sterkere sjøsykeeffekt enn noe annet.
Joners prosjekt er spennende og ambisiøst. Ideen og utgangspunktet er for godt til å kaste bort på noe som for anmelderen framstår som et uferdig produkt. Denne filmen både kunne og burde vært mye bedre.
