Storslagent opprør
Vår anmelder mener historien om Kautokeino-opprøret er opprørende, brutal og fascinerende.
Kautokeino-opprøret - Regi: Nils Gaup - Rubicon Film
Året er 1852, og svenske handelsmenn har etablert seg med vertshus og spritskjenking blant samene i Kautokeino. Kvinnene må nærmest ta eneansvar for reinsdyrsdrifta, etter hvert som bygdas menn griper hardere om flaska.
Reinsflokken blir stadig mindre, når den kyniske handelsmannen Ruth (Mikael Persbrandt) krever betaling for alkoholmisbruket han selv har påført bygda. Helt til den vevre, men utrolig sterke Elen (Anni-Kristiina Juuso), maner til opprør.
At synsvinkelen ligger hos en sterk kvinne med en oppriktig tro på menneskeverd og rettferdighet, i stedet for hos en rasende og barbarisk opprørsleder, styrker filmen. Dette er en kamp om rettferdighet og respekt, kjempet av de få og undertrykte mot de mange og mektige. I kampen mot spriten og utbyttinga av lokalbefolkninga, oppsøker Elen en karismatisk Læstadius. Møtet gjør sterkt inntrykk på henne, og hun tar med seg ordene hans tilbake til Kautokeino.
I denne filmen fungerer alt. Det er helt utrolig, men også helt sant. Gaups regigrep er så stramt og godt at man ikke rekker noe som helst annet enn å være hundre prosent oppslukt hele veien. Dramaturgisk tar filmen form av et tilbakeblikk, der Elen gjenforteller opprørshandlingene som ledet til de brutale henrettelsene.
Skuespillerprestasjonene bidrar også sterkt til at det fungerer. Mange kjente skuespillere, deriblant Mikkel Gaup, Bjørn Sundquist og nevnte Persbrandt, pryder rollelista. Men det virkelig mesterlige skuespillerarbeidet er det Anni-Kristiina Juuso som står for. Hun skaper en Elen som man tror på umiddelbart, og dét er en sann fryd å oppleve.
En slik rolleprestasjon, filmet i mektig lys og landskap, ledsaget av vakker musikk (komponert av blant andre Mari Boine), tar rett og slett pusten fra seeren.
Nils Gaup forteller historien om Kautokeino-opprøret med intensitet, troverdighet og akkurat passe stram regi. Filmen er opprørende, brutal og fascinerende. Med slik kvalitet på lerettet, er det umulig å ikke la seg trollbinde.
