Sukkertøy for øyet
Charlie og sjokoladefabrikken er intet mindre enn magisk. Visuell nytelse, morbid humor og skuespill på øverste hylle. Alt iscenesatt av en av vår generasjons største underholdere, Tim Burton.
Tim Burton, Tim Burton, the amazing filmmaker / Tim Burton, Tim Burton , everybody give a cheer / He's modest, clever, and so smart, he barely can restrain it / With so much generosity, there is no way to contain it, to contain it, to contain.... to contain... to contain... / Tim Burton, Tim Burton, he's the one that you're about to meet / Tim Burton, Tim Burton, he's a genius who just can't be beat / The macigican and the film whiz / The best darn guy who ever lived / Tim Burton, here he is!
Tim Burton har fått tilnærmet ubegrenset tilgang til pengevelvet noe som gjør at hans kreativitet heller ikke møter noen hindring. Det er så lekkert at det er til å grine av. Rent visuelt er deler av fabrikken som Nightmare before Christmas med en mer glorete og optimistisk fargepaljett. Burton har holdt seg nært opptil Roald Dahls kjente og kjære barnebok, og tar bare en liten avstikker når det gjelder Wonkas bakgrunn.
For alle dere som ikke vokste opp med denne boka ved siden av nattbordet, kan historien raskt gjenfortelles. Fem barn blir invitert inn på Willy Wonkas mystiske sjokoladefabrikk. Vår helt, fattige og barmhjertige Charlie Bucket finner den siste gullbilletten som er gjemt i en sjokolade, og som gir inngang til godterihimmelen. Charlie bor sammen med sine foreldre, og sine fire besteforeldre i ei rønne som får det skjeve tårn i Pisa til å virke nitti grader. De fire andre barna er selvsagt djevelen inkarnert. En feit, tysk unge, en TV-spillende og voldelig gutt fra USA, en britisk, bortskjemt jente og en tyggegummityggende kampsport-jente fra USA. Alle fem barna og et familiemedlem får møte Wonka og se hans store hemmelighet. Og i sjokoladefabrikken begynner moroa.
Roald Dahl og Tim Burton kunne vært sjelevenner. Glad i barnslige, mystiske, overnaturlige fenomen eller personer med et hint av morbiditet og særegenhet. Adapsjonen fra bok til film hadde dermed et godt utgangspunkt. Historien er en fantasifull fortelling med alle ingredienser. Vår sympati ligger tykk utenpå troskyldige Charlie. Vår lyst til å gi de andre ungene en real omgang juling er like stor. Det er en fortelling i konkurranseform med komiske pauser når oompa loompaene synger sine kommenterende og frekke sanger. Denne boka er vel kanskje Dahls mest populære bok, og det sier sitt med tanke på dette litterære geniets mange utgivelser. Og Burton har vært svært trofast.
Når det gjelder karakterene, er de veldig stereotypiserte, men det funker så fordømt bra i dette tilfellet. Castingen er svært godt gjennomført. Til og med birollene har man lagt hjernekapasitet i. Fra de spesialtrente ekornene til Christopher Lee som Willy Wonkas far. Sære Burton liker å resirkulere skuespillere, noe som resulterer i at Helena Bonham Carter (forøvrig hans kjæreste) spiller Mrs. Bucket og Johnny Depp gestalter den vanskeligste rollen; Mr. Wonka. I visshet om at Depp selv hadde målsetning å gjøre Wonka androgyn, har man naturlig nok en skepsis idet filmen starter. Ingenting å frykte. Johnny saves the day. En anti-sosial, eksentrisk, frekk barnehater med en bissar verdensoppfatning. Hans iskalde tilnærmelse til barn er et resultat av en barndom uten kjærlighet (på pinne) fra sin tannlegefar. Depp varierer bruken av stemmen sin, og har noen fantastiske-verdt-billetten-alene-utrop i en høy, feminin falsett.
La oss ta musikken. Danny Elfman, Burtons trofaste komponist gjennom alle år, har igjen vist en genialitet med sin partner. De ulike sangene som blir framført, har utgangspunkt i ulike musikalske sjangere som passer til rommet karakterene er i. Musikk og oompa loompaenes koreografi er, sammen med kameraføring, en audiovisuell opplevelse av de sjeldne. Tre timer etterpå, nynner du fortsatt på strofer fra filmen. Så enkelt, men akk så nydelig. Den øvrige komposisjonen er også mesterlig og smelter som sveitsisk sjokolade inn i lydbildet.
Tim Burton har en veldig særegen, visuell stil. Forfatter Roald Dahl har humor og karakterer ut av en annen verden. Blander man dette i godteriskåla, blir det rett og slett sukkertøy for øyet og festlig dialog.
Et mesterverk av en film. Burton og Depp slår til igjen. Et fargefyrverkeri i kulisser og gøyal sang. Forøvrig er det helt påkrevd å ha med seg sjokolade.
