Takk Gud for 9/11
Bare på film er det mulig at mennesker bevisst kræsjer et fly inn i en bygning.
Dette var vår overbevisning for litt over fem år siden. Sånn _var_faktisk verden – i vår kultur. I suverene Vesten hadde vi det trygt og godt. Vi lullet oss inn i et forbruk og en levestandard av skyskraperstørrelser. Interesser og problemer kom fra såpeoperaer; det verste som kunne skje var at vi ikke hadde de riktige klærne, valgte det riktige studiet eller gikk på de riktige utestedene.
Vi – datidas norske ungdom, dagens trondheimsstudenter, framtidas ledere – syntes Dagsrevyen var for gamlinger. Det som skjedde på den andre sida av kloden angikk ikke oss. Politisk overbevisning var noe hippiene hadde. Ikke engang grønsjens reaksjon på jappetida førte til engasjement utover det å droppe de knallrosa klærne. Vi hadde forstått mer enn særingene i Bellona; miljøvern var et håpløst prosjekt. Det var best å utnytte samfunnet for å oppnå maksimal materiell velstand. Hvorfor skulle vi bekymre oss for noe vi uansett ikke kunne gjøre noe med?
Det føltes uvirkelig å se tvillingtårnene kollapse. Som på film.
Plutselig, og sakte, men sikkert, har vi fått en annen virkelighet å forholde oss til. Vår herlige, problemfrie vestlige kultur må stadig oftere tolkes i et overnasjonalt perspektiv.
Aviser rapporterer om terrorfarer, billedkunstnere maler fallende tårn, forfattere skriver om 9/11 og dokumentarer dreier seg om krigen mot terror.
Alle er enige om at terrorisme er et onde, men farlig mange ignorerer brobygging som kur. De vil heller forandre nasjoner, kulturer eller religioner.
Vi merker den nye globale bevisstheten på godt og vondt.
Kulturendringene er ikke bare en del av media. De er vår virkelighet. Etter 11. september 2001 har vi blitt mer opptatt av utenrikspolitikk, internasjonale problemstillinger og solidaritet.
Engasjementet har imidlertid ikke revolusjonert den navlebeskuende vestlige livsstilen. Luksusbåtene og -hyttene kommer tettere og oftere. Mobiltelefonene og laptopene blir flere og bedre. Strømkrisa gir de største overskriftene, og de mest populære tv-programmene handler fremdeles om idioter.
Imidlertid har terrorangrep blitt den største bekymringa til mange skandinaver – selv om det er større sannsynlighet at helt andre ulykker skal inntreffe. Når det kunne skje i New York, i Madrid, i London ... da er det mulig at at noen kræsjer et fly inn i vår lille boble også.
En hovedfagsstudie fra Universitetet i Oslo viser at 77 prosent av oss er opptatt av engstelsen mediene påfører våre medmennesker.
Etter 9/11 har vi begynt å bry oss.
Ikke sant?
