Tosidig bygdeungdom
Ungdommer flytter ikke fordi de må, men fordi de vil. Men det gode livet kan godt finnes på landet.
FORSKNING
– Først av alt, hva betyr egentlig cand. polit?
– Cand. polit. er navnet på det som nå er mastergrad. Cand. er tittelen, og polit. betegner de fleste samfunnsvitenskapelige fagene. Etter fullført doktorgrad blir man dr. polit., det som nå er P. hd.
– Ah, godt med en oppdatering for oss studenter som startet etter Kvalitetsreformen. Du disputerte 8. desember i fjor. Hva handler avhandlingen din om?
– Jeg skrev i utgangspunktet fem sammenhengende, men selvstendige artikler som ble publisert i ulike tidsskrifter. De dreier seg om ungdom i utkantstrøk, og hvem som flytter til byen. Det har blitt forsket mye på både geografisk og sosial mobilitet. Jeg ville koble de to tradisjonene. I tillegg gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant elevene i den videregående skolen i fjellregionen Røros/Tynset-distriktet.
- Hva gjorde du?
– Jeg undersøkte data fra alle som var født i utkantkommuner i 1965, cirka 8000 stykker. Norge er et veldig godt land for samfunnsvitere. Offentlige registre er omfattende, og det er lett å finne opplysninger om hvor folk bor, hva de gjør og hvilken utdannelse de har. Det er nesten rørende hvilken tiltro nordmenn har til staten. Kommer det et skjema i posten, så fyller vi det ut. Det er veldig annerledes for eksempel i USA, hvor det som er statlig lett blir sett på med mistro.
Individualisering
– Norge er preget av en likhetstankegang, en individualiseringstese som sier at alle kan bli hva de vil og at alt er like bra. Jeg ville vise at den sosiale bakgrunnen, for eksempel familiens økonomiske og kulturelle kapital likevel legger en del føringer på hvor vi ender opp. Svarene fra undersøkelsen viser imidlertid at det er ungdommenes _preferanser_som er forskjellige, - ikke mulighetene. Vokser man opp på bondegård får man gjerne en forståelse av at det gode liv finnes i jordbruket, og man utvikler en preferanse i den retningen.
– Du sier at det ikke er mulighetene som er forskjellige. Men siden bakgrunnen vår avgjør preferansene, vil ikke dermed våre valg være styrt av hvilke muligheter som fantes i familien?
– Jo, det er en selvforsterkende sirkel. Det handler om at vi vokser opp med en grunnleggende måte å forholde oss til livet på. Poenget mitt er at vi lever med en strukturert frihet, vi er selvstendige aktører som bestemmer oss for hvordan vi vil leve. Det interessante er at det likevel finnes klare skillelinjer i ungdommenes betraktninger om bygdelivet, som blant annet kan føres tilbake til deres klassebakgrunn. Skillet går ikke bare ved by og land, men også ved ulike sosiale grupper. Jenter fra utkantene studerer faktisk prosentvis oftere ved universitetene, enn jenter fra byen.
– Hva tenker unge folk på landet om bygda?
– Ungdommene er stort sett mer nyanserte enn den offentlige debatten. Det er ikke bygd eller by, det er bygd og_by. Grensene mellom by og land blir utviska. Samtidig har landsbygda et tosidig image. På den ene siden, idyllen, naturen og Vi på Saltkråkan. På den andre, den rurale kjedsomheten, _Fucking Åmål, og Piknik med døden.
