Trippelt mislykket
Trilogiene av Henrik Nor-Hansen, Tiden Norsk Forlag
Diktsamling
Henrik Nor-Hansens foreløpig siste diktsamling, Trilogiene, er et enkelt formprosjekt. Den er et _for_enkelt formprosjekt, og leseren skjønner veldig tidlig i boka hva som er forfatterens intensjon. I det øyeblikket nærer man likevel et håp om at Nor-Hansen skal utbrodere sin tanke og gi boka stadig nye dimensjoner. Dessverre gjør forfatteren aldri dette, men fortsetter i stedet å terpe på sine egne metarefleksjoner rundt lyrikken. Disse refleksjonene kunne vært betimelige dersom man som leser ikke ble sittende med følelsen av at Nor-Hansen gang på gang forsøker å mate deg den samme tanken med den samme teskjea.
Trilogiene er en tekst som både er språklig og visuelt fragmentert. De fleste tekstbrokkene er kun korte setninger, som isolert sett ikke gir verket noen ytterligere mening, og som heller ikke fungerer som aforismer som kunne provosert fram leserens ettertanke. Mellom disse tekstfragmentene er det mye luft, og selv om forfatteren stadig insisterer på det bortredigerte som det meningsbærende, er det svært vanskelig å godta dette når selv det som_ ikke_ ble redigert vekk er tilnærmet meningsløst. Et ikke helt tilfeldig valgt eksempel på en setning som forfatteren valgte å sette på trykk er: «Jeg står liksom ofte ved kjøkkenbenken og spiser noe som er underlig salt». At Henrik Nor-Hansen ved anledning også hevder at lyrikken hans er politisk, gjør det hele enda mer uforståelig.
En diktsamling trenger opplagt ikke ha noen konkret mening, i den hermeneutiske betydningen av ordet, for å være god. Nor-Hansens mening forsøker å ligge i tekstens strukturelle dimensjon. Beklageligvis er Trilogiene også formmessig skamfert av et lite variert språk og en lavfrekvent forekomst av velklingende setninger.
Henrik Nor-Hansens femte bok er en banal sammenstilling av tekst med lavt refleksjonsnivå. Tiden Norsk Forlag bør i framtiden utvise bedre miljøpolitisk skjønn.
