Uekte Beatles

Rockheims utstilling Get Back består av 40 signerte platecovere av The Beatles. Etter å ha holdt utstillingen åpen i en måned, gikk Rockheim ut i Adresseavisen og innrømte at samtlige autografer var falske. Det hadde ikke blitt gjort grundig nok bakgrunnssjekk av dokumentasjonen til utstillingens eier Einar Arne Iversen. I stedet for å stenge utstillingen, rekontekstualiserte Rockheim den til å omhandle autensitet i forbindelse med signaturer.

På søndag ble det avholdt et miniseminar på Rockheim der både Iversen og Beatles-autoritet Nigel Lemon fikk komme til orde. Lemon eier Beatles Marketplace i England, og har fungert som Rockheims konsulent i denne saken.

Ekspertene bestemmer

– Å snu utstillingens fokus var noe vi bestemte oss for ganske fort da det viste seg at autografene var falske, sier direktør Petter Myhr ved Rockheim.

Han forklarer den manglende bakgrunnssjekken med at dette var en ferdig utstilling som Statoil hadde produsert i Stavanger, og som Rockheim bare lånte for en periode.

– Det er ingen fullgod unnskyldning, men det er en forklaring på hvorfor det gikk som det gikk, sier han.

Engelskmannen Nigel Lemon har drevet med autentisering og salg av Beatles-memorabilia i mange år. Selv om Rockheim har brukt han som en autoritet, synes Myhr det er skummelt hvor stor definisjonsmakt Lemon og hans likesinnede har.

– Den verdenen vi har fått innblikk i nå er merkelig. Man må stole på folk som opphøyer seg selv til autoriteter på feltet, og siden det er de som bestemmer hva som er ekte og hva som er falskt, er det egentlig de som skaper denne industrien. Likevel må man bare ha tillit til deres ekspertise i autensitetsspørsmål, sier Myhr.

Dårlig forfalskning

– 95 prosent av alle autografer jeg ser er falske, det florerer av dem. Det kan være nyttig å huske at hvis noe er for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det, sier Nigel Lemon fra podiet på Rockheim.

Han viser frem eksempler på autentiske og falske signaturer, og utfordrer tilhørerne til å bestemme hvilke som er hvilke.

– Noe av det som gjør autentisering krevende er at håndskriften forandrer seg over tid. To signaturer som er totalt forskjellige kan begge være autentiske. The Beatles hadde også for vane å skrive autografer for de bandmedlemmene som ikke var tilstede, noe som gjør jobben desto mer krevende. Likevel kan jeg i 99 prosent av tilfellene uten å nøle si om en autograf er autentisk, sier han.

Da Lemon fikk se de signerte albumene som henger utstilt på Rockheim var han ikke et øyeblikk i tvil om at de var falske.

– De fleste av autografene ble innhentet av småjenter og nedtegnet på det de hadde for hånden. Ofte var det konsertprogrammer eller andre papirlapper, sjelden lp-plater. Derfor finnes det ikke så mange signerte album i omløp. Omlag 50 for å være spesifikk. Det var tvilsomt at Rockheim skulle ha 40 album i samme utstilling. Da jeg fikk se autografene var jeg ikke i tvil om at de var falske. Forfalskningen var veldig dårlig utført, sier han.

Fremdeles gledelig

Utstillingens eier, Einar Arne Iversen, forsto at det var mange forfalskninger i omløp da han første gang gikk inn på Ebay og søkte på «Beatles signed».

– Der var det side opp og side ned med treff. Men siden det finnes nettverk som advarer mot forfalskninger, og siden det finnes ressurser for amatører, trodde jeg at jeg hadde tatt mine forholdsregler, sier han.

Første gang han hørte at noen satte spørsmålstegn ved autografene, tenkte han at det bare var kritiske røster, som det finnes mange av i miljøet.

– Etterhvert som flere eksperter uttalte seg om saken ble jeg utfordret av Rockheim-direktør Petter Myhr på dokumentasjon, sier han.

Iversen forteller at han tross alt kan leve med dommen autoritetene har felt over samlingen hans.

– Gleden er der fortsatt, sier han.

I eksamensperioden publiserer vi saker fra den siste papirutgaven av Under Dusken. Høstsemesterets første utgave kommer 14. august, og nettredaksjonen er tilbake på jobb samme uke.