Uinteressant comeback

The Colors Turned Red - All The Way Up (Checkpoint Charlie audio productions)

Publisert Sist oppdatert

Dette bandet var visstnok store på 80-tallet, og Kjetil Rolness beskrev i 1988 debutalbumet deres som «det beste norske albumet på engelsk». Nå har bandet gjenoppstått og laget et album man godt kan si det motsatte om.

Pinglete gitarer som spiller uengasjerende riff, og en masete vokalist som synger rævva tekster som de utrolig nok velger å trykke i coveret. Skriv heller kryptisk «mambo jambo» istedet for slikt heslig føleri sier nå jeg.

«Birthday in bed» er den beste låta. Her viser de at de også kan lage litt spenstig musikk, i samme gate som The Jam og andre 80-tallshelter. Innimellom er det også fine strykerpartier som løfter den litt glatte produksjonen. Men dette hjelper lite når vi også blir servert møl som «Dear "Yoko"», en låt som virker hentet ut fra en smooth mykpornofilm. Sangen handler om hvordan vokalisten blir kåt av Yoko Ono. Hva mener dere med dette da? ÆSJ!

Resten av plata er en platt og uinteressant affære. Lydbildet er kjedelig og fragmentert, og de nevnte pinglete gitarene kunne sårt trengt mer vreng.

Vi har sett en del velykkede comeback fra gamle 80-tallsband, men The Colors Turned Red gjør ikke ett av dem. At dette er et over 20 år gammelt band høres ikke i det hele tatt, tvert i mot høres det ut som en gjeng nervøse og usikre platedebutanter.

Powered by Labrador CMS