UKA legger om kursen
UKA er igjen i startfasen, men hvilken retning tar festivalen nå? Den nyvalgte UKEsjefen har planene klare.
Tekst: Arve Rosland, Magnus Brattset Drabløs
UKA
Kulturminister Trond Giske mener at festivalens vekst de siste årene har bidratt til en positiv utvikling for Trondheim som studentby.
– Det at UKA blir større og mer profesjonell bidrar til at studenter fra andre europeiske land velger Trondheim som studieby. Dette er selvsagt en positiv utvikling, sier han.
Anne Sophie Hunstad, politisk rådgiver for ordføreren i Trondheim, er langt på vei enig med statsråden:
– UKA er god reklame for både by og universitet. Økt rekruttering av studenter fra andre europeiske land bidar til et bedre utdannings- og forskningsmiljø.
Kløft mellom UKA og Samfundet
Det er god tradisjon at UKA blir litt større for hver gang den arrangeres, men i følge den nye UKEsjefen er ikke en økning i antall arrangementer den eneste måten å utvikle seg på.
– Jeg vil satse på kvalitet foran kvantitet, fastslår hun.
Skjølås gikk til valg på å skape en modigere og bredere UKE som, i følge henne selv, skal være med å definere kulturbegrepet. Hun mener ikke at UKA skal slutte å utvikle seg, den skal bare gjøre det på en annen måte.
– Dersom UKA vokser seg større nå tror jeg at kløfta mellom UKA og Samfundet blir for stor, sier hun og utdyper:
– Om festivalen skal engasjere flere frivillige vil det gå på bekostning av trivselen. Det er vanskelig nok å finne sin plass blant 1400 UKEfunker.
Smertegrensen er nådd
Charlotte Alme er leder for Forsterkerkomitéen (FK) på Samfundet. Hun er også bekymret for utviklingen.
– Rovdriften på den frivillige arbeidskraften under UKE-05 førte til tydelig slitasje hos mange av medlemmene i FK, og flere så seg nødt til å ta seg mer eller mindre fri fra studiene for å etterleve UKAs krav, sier hun og fortsetter:
– UKA krever veldig mye av folk, og man blir sliten når det står på. Dette må det tas større hensyn til.
Hun får støtte fra lederen av Regi, Øystein Tråsdahl, som også synes UKA-05 ble en stor belastning:
– Jeg hadde gjerne sett at det skaleres ned i arrangementer vi må jobbe på, ellers må vi vurdere å utvide gjengen. Dette er ikke ønskelig ettersom vi ikke har behov for flere medlemmer resten av året.
– UKA er en pengemaskin
Eirik Sandaas, leder for Velferdstinget, mener at UKA kan satse i akkurat den retningen de vil, så lenge de oppfyller de økonomiske målene fastsatt av Finansstyret.
– UKA er en pengemaskin, og det skal den også være, mener Sandaas, og påpeker at Samfundet ikke klarer seg uten festivalen.
Samtidig roper han et varsko dersom UKA skulle eskalere så mye at de blir nødt til å leie inn hjelp.
– I det øyeblikket UKA ansetter sin første person forsvinner idealene den er tuftet på.
Kulturansvarlig for ISFiT 2005, Kirsten Helene Teige, mener at UKA utsettes for et krysspress.
– Samtidig som UKA skal ivarteta gamle tradisjoner, skal den tørre å satse på nye områder. Jeg mener at UKAs største styrke ligger i de frivillige. Man må derfor ikke glemme disse i iveren etter å vokse seg større.
ISFiT-leder Martin Svarva går enda litt lengre:
– Hvis UKA vokser seg så stor at den ikke kan drives på frivillig basis lenger, graver den samtidig sin egen grav.
