Ungdommelig romestetikk
28. september disputerer førsteamanuensis Willy Aagre for graden dr.polit. ved NTNU med en avhandling om ungdomsrom.
Avhandlingen har tittelen «Sporene der hjemme. Om 15-16-åringer og deres hverdagskultur — basert på en undersøkelse om kulturelle og estetiske praksiser i noen utvalgte nordiske ungdomsrom».
– Hva dreier dette seg om, Aagre?
– Avhandlingen min fokuserer på ungdommers rom og måten de innreder dem på i ulike stadier i ungdommen. Den tar for seg det jeg kaller kulturelle og estetiske praksiser hos ungdom i 15-16-årsalderen. Jeg er veldig interessert i hva ungdom sier om seg selv gjennom rommene sine.
– Hva er hovedfokus i så henseende?
– Dersom rommet er preget av musikkinteresse, ser jeg på hvordan individet preges av dette. Jeg er aller mest opptatt av kulturelle preferanser og innredningsspørsmål. I tillegg til dette er ungdommens egne oppfatninger om hva som er bra eller dårlig uhyre interessant. Noen forlater en gammel lidenskap motvillig, mens andre står på sitt.
– Kan du utdype dette litt?
– I kildematerialet mitt har jeg grunnlag for å dele ungdommers innredning av rommene sine opp i scener eller stadier. I første fase finner man typisk familieorienterte dekorasjoner, som for eksempel bilder fra barndommen og barnesko på veggen. Andre ungdommer, kanskje i en senere fase, har det jeg kaller en ung-til-ung-orientering. Det vil si at estetikken er dominert av rådende ungdomskultur. Dette gir seg utslag i pop -og sportsplakater på veggene samt at i denne gruppen har nesten alle respondentene stereoanlegg på rommet sitt. Den siste gruppen jeg opererer med, er den såkalte «på vei til voksen»-scenen. Denne måten å innrede et rom på retter seg mot livet etter ungdomsromstilværelsen. Her retter ungdommene seg mot noe som er høyere enn seg selv, for eksempel med en eldre bror eller søster som forbilde. Mange er innom alle disse stadiene, og et gitt stadium kan sees på som en reaksjon mot en annen.
– Er det virkelig så lett å katalogisere ungdom?
– Nei, og det gjør jeg ikke heller. Jeg jobber ut fra et kvalitativt materiale, som gjør at gruppeplassering er tilnærmet umulig. Det er heller ikke det jeg har forsøkt. Likevel er det fornuftig å ha noen modeller å anvende på ungdoms oppførsel. I den sammenheng innførerer jeg begrepene prokulturell og ungdomskulturell. Med prokulturell ungdom mener jeg skole -og idrettsdyktig ungdom. De ungdomskulturelle interesserer seg mer for film, musikk og trender. Forskjellene gjenspeiles i måten de respektive gruppers rom er innredet. Den prokulturelle gruppen ser seg som en del av samfunnets kollektive sosialiseringsprosjekt, mens ungdomskulturen i større grad er selvrefererende.
