Usynlig ung trønderkunst
Trøndelag senter for samtidskunst holdt tirsdag seminar om samtidskunstens mangel på gjennomslagskraft i Trondheim. Det sentrale spørsmålet var hvordan unge kunstnere kan gjøre seg mer synlige.
Godt over hundre kunststudenter, kunstnere, kulturformidlere, kritikere og øvrige interesserte hadde alle tatt turen til seminaret "Hvorfor må det være sånn?". Seminaret ble arrangert som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Trøndelag senter for samtidskunst, masterstudentene ved Kunstakademiet og masterstudiet i kunstkritikk og kulturformidling ved NTNU.
– Det vises svært liten vilje til å satse på og vise fram unge nyetablerte kunstnere og kunststudenter, mener seminararrangør Per Kristian Nygård fra Kunstakademiet i Trondheim.
Han beskriver situasjonen for unge kunstnere i Trondheim som vanskelig, noe han mener kommer av en kombinasjon av et lite miljø og mentaliteten til institusjonene.
Får ikke sjansen
– Det spilles for mye på det sikre, som for eksempel det Trondheim Kunstmuseum gjør med å kombinere Håkon Gullvåg med masterstudentene fra Kunstakademiet. Studentene får et par utstillingsrom i første etasje, mens Gullvåg får nesten hele museet til disposisjon. Ser man til Oslo, så gis masterstudenter og ukjente navn sjansen til å vise seg fram i en helt annen skala. Bachelor- og masterstudentene får hele Stenersenmuseet til sin disposisjon, forklarer Nygård.
- Skap arenaer!
Instituttleder ved Psykologisk institutt og musikkritiker i Adresseavisen, Hroar Klempe, holdt seminarets første innlegg. Han serverte publikum et inngående tilbakeblikk på kunstens historie og kritikkens opphav der han trakk linjen tilbake til modernitetens inntog og den nye kunstforståelsen som kom med Alexander Baumgarten.
I løpet av sitt innlegg berørte han spørsmål om alt fra definisjonsmakt og hierarkier i kulturlivet, smaken som målestokk for god og dårlig kunst, og anmeldelsens natur og funksjon.
Om problematikken rundt at unge kunstnere føler de ikke synes her i Trondheim, mener Klempe at det kan forklares med at man ikke har steder å synes på. Han trakk også paralleller til starten av moderniteten da kunstnere kom fra intet og skapte arenaer og fellesskap.
– Det å skape arenaer er alfa omega for å bli synlig. Etter hvert vil da også aksepten for at det man holder på med er viktig komme, oppfordrer Klempe.
En økologisk låve
En av de som har gjort seg veldig synlig i Trondheim er kunstner Vigdis Haugtrø. Hun står bak gjenbruksprosjektet Husly, som er et økologisk basert hus bygd fra gjenbruksmateriale fra industrien og en mengde med europaller. I sitt innlegg forklarte hun ideene bak og prosessen med å gjennomføre Husly-prosjektet, som er en del av Generator kunstprosjekt i Trondheim og som det ble arbeidet med i omtrent to år. Det ferdige resultatet fungerer i dag som en kunstnerresidens på Svartlamon.
– Det ser ut som en amerikansk låve og det ser virkelig flott ut, fortalte Haugtrø til stor begeistring hos publikum.
Nygård og Ali Reza Soufi Pour fra masterstudiet i kunstkritikk og kulturformidling var arrangørene bak seminaret.
