Vakker hjemkomst!
Marit Larsen
Under the Surface
EMI
«In came the light, it swallowed me whole. Melted the tracks in the snow to leave room for the new, to leave room for the new. In came light and we started to glow.»
Slik lyder teksten på førstelåta, et spor hvor Marit Larsen en gang for alle tar farvel med M2M og pikedrømmen som etter gedigen suksess, nærmest på verdensbasis, tok slutt. Det er en voksen dame som nå gir ut solo-debuten. En plate hvor Marit har skrevet alle låtene og gjør store deler av innspilllingsarbeidet selv.
Tittelkuttet er en gjennomført deilig popsymfoni i Disney-stil, gir meg gåsehud og frysninger langt oppover ryggen. Utover i plata blir forelskelsen komplett. For Marit er ikke som andre norske musikalske jenter. Fragmententene høres like ut, men hun er jevnt over mye flinkere. Både på tekst -og melodibiten. Stemmen hennes, litt barnslig og veldig intim med sammenligningsgrunnlag til en lyd man kjenner igjen fra den norske jentetrioen Ephemera og pianopop-prinsessen Vanessa Charlton, ligger langt foran i lydlandskapet. Med en så stram produksjon og så vanvittig dyktige studiomusikere rundt seg, blir totallyden ekstremt sterk.
Av høydepunkter kan det trekkes frem den lavmælte «To an end», en duett med Thom Hell. Førstesingelen don't save me som er nynnevenlig til tusan og den allerede nevnte tittelsangen Under the surface. I tillegg til disse tre finnes det 8 andre lyttervenlige låter som på ingen måte later til å være serieproduserte slik mye norsk pop har vært siden lanseringen av Idol-artistene tiltok.
Under The Surface er en lydlekende norsk pop-plate, hvor størsteparten av de elementer som kan puttes inn i en ren popproduksjon er tatt korrekt i bruk. Et veldig ferdig og gjennomtenkt produkt markerer starten på en ny musikkvår for Marit Larsen - det M2M medlemmet som ikke ble et musikalsk misfoster.
Sterk reinkarnasjon for Marit Larsen. Kommer årets popkomet allerede i mars?
