Valgerds rolleforvirring
Man registrerer at Dagsavisen har ansatt avtroppende kulturminister Valgerd Svarstad Haugland som månedlig kulturspaltist. I seg selv er det ikke noe galt i det, Dagsavisen må for all del ansette hvem de vil. Langt mer problematisk blir det når Haugland legger fram sin journalistiske misjon:
«Jeg gleder meg til å skrive om at Kulturløftet ikke var så lett å løfte likevel.»
Hvor vil Haugland med dette? Ved første øyekast virker det tilforlatelig; er det noe Haugland kan si noe om, må det være kulturministerrollen og hvor mye fortjent og ufortjent pepper den medfører. Stopper man derimot opp og tenker over uttalelsen framstår den mer og mer som et spedt forsøk fra Hauglands side på å iføre seg etterpåklokskapens og apologiens nokså ukledelige kappe. Skal hun unnskylde seg for alt hun har ansett som feiltagelser i de fire årene hun har sittet som kulturminister? Kanskje det, men er det virkelig nødvendig?
Enhver kulturminister vil i løpet av sin tid i posisjonen trå både riktig og feil. Det er vanskelig å forestille seg en perfekt kulturminister, og selv om det på den ene siden er positivt at Haugland underkaster seg en selvransakelsesprosess, er det på den andre siden negativt at hun i det hele tatt føler det er nødvendig å gjøre dette offentlig. Såvidt meg bekjent er det et nytt fenomen at en politiker som blir tilbudt spalteplass i en avis benytter denne til å beklage sine egne feiltrinn, og man kan jo spørre seg om dette er relevante temaer etter at ministerrollen er fratrådd.
Det ville være langt mer interessant om Svarstad Haugland, framfor å stille seg i uttalt offerposisjon, kunne fungert som et kritisk korrektiv til de rødgrønnes blivende kulturminister. Haugland ville uten tvil skilt seg ut fra resten av Dagsavisen, som er kjent for sin binding til Arbeiderpartiet, og dermed kunne hun gjennom sitt politiske ståsted bidratt til å gi avisen et bredere nedslagsfelt og en mer variert profil. Mangfold er så og si alltid positivt, så det er bare å krysse fingrene for at det blir en kritisk Haugland vi møter, framfor en apologetisk.
