Vekkelsesmøte på Ramp
Ramp. 12. april
«Det er alltid en ny sykdom på Ramp», sier en pratekåt Håkon Gebhart. Denne kvelden er sykdommen godartet og heter HGH.
HGH er en moderne varieté-gruppe og omreisende freak-show. De er en et side-show til det populærkulturelle sirkuset. De er den triste klovnen og dama med skjegg; de er dukketeateret med vulgære undertoner, og sannsigersken bak glasskula. Det eneste HGH ikke er, er den alkoholiserte hårløse muskelmannen, men den rollen fyller heldigvis Ramps brokete publikum. Et skinntrukket medlem av forsamlingen er sideshowets sideshow, noe han understreker ved å tømme et vinglass i én slurk etterfulgt av et glass melk på styrten.
Multiinstrumentalist Gebart svetter som en desperado allerede etter første låt. At banjoklimpring og falsettsynging skal være så slitsomt er i utgangspunktet vanskelig å forstå. Men dette er mer enn en vanlig konsert. Det er et vekkelsesmøte for fader Seb, og Gebhart og våpendrager Martin Hagfors er hans profeter. Sebs teologi oppsummeres i tre ord: «Love, tolerence and movement». HGHs åndelige mentors filosofi blir fortalt gjennom sorgmuntre countryballader.
HGH har innsett at melankolsk musikk fungerer best som kontrast til munter musikk. Derfor følger «Afghanistan» etter «Wet Your Lips» på kveldens spilleliste. I førstnevnte låt proklamerer førstefortelleren at han «Feels so proud to live in a land that drops bombs in Afghanistan». Sangen ble skrevet som reaksjon på afghanske asylsøkeres sultestreik foran Oslo domkirke sist sommer. På «Wet Your Lips» derimot oppfordrer Hagfors publikum til å øve på naboen, og virker skuffet da kun et fåtall blant publikum gjør det. Gebhart foreslår at grunnen kanskje er at ikke så mange har med naboen på Ramp.
Musikalsk er HGH upåklagelige. De trakterer alt fra banjo, tolvstrengers oktav-gitar, akustisk gitar, autoharpe til munnspill og kazoo med overbevisning. Alt dette kjøres gjennom en effektloop som ser ut som den er kjøpt på Arngrens postordrekatalog, men som egentlig er godt planlagt og gjennomtenkt. Martin Hagfors' sporadiske kneling over kabelvirvaret iført hornsolbriller mens han manisk vrir på de elektriske duppedittenes mange knapper, får han til å se ut som en forskrudd sjaman.
Freakshowet HGH overbeviser igjen. Et vekkelsesmøte har aldri vært så underholdende.
