Viktig studiemateriell i søpla – gang på gang

Over flere år har verdifullt materiell og uerstattelige originaltegninger og modeller havnet i søpla ved Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB). I utgangspunket kastes alt som ligger igjen på tegnesalene over sommeren, men dette forekommer også underveis i semesteret, ifølge kilder Under Dusken har vært i kontakt med. Studentene forteller om drastiske tiltak, og om en driftstekniker som blindt kaster det som måtte ligge i lokalene.

Ved det siste tilfellet skal tegnesaker, modeller og materiell for rundt 9000 kroner ha havnet i søpla. Studenten som mistet utstyret fikk nylig delvis erstatning, og ønsker etter dette ikke å kommentere saken.

Fant utstyr i søpla

Arkitektstudent Hildegunn Løvold forteller om den rådende praksisen.

– Jeg pakket bøker, tegninger og modeller i en papp-pose, og satte den inntil vinduet i Mellomrommet (oppholdsrom mellom to tegnesaler, journ. anm.), og dagen etter hadde vaktmesteren kastet alt jeg hadde. Jeg måtte lete det fram i konteineren utenfor, sier Løvold, som fant igjen deler av utstyret.

På spørsmål om hun har fått bekreftet at det var vaktmesteren ved fakultetet som hadde kastet tingene, svarer Løvold at hun ikke har tort å konfrontere ham.

Også tredjeårsstudent Ivar Tutturen har opplevd at gjenlagt utstyr har måttet bøte med livet i søppelpressa. Noen timer før innlevering av eksamensoppgaven, var landskapsmodellen hans plutselig borte.

– Jeg plasserte modellen i et fotorom over natta, dagen før jeg skulle levere. Jeg fant den heldigvis i søppelbøtta dagen etter, ellers hadde det jo vært krise, sier Tutturen.

Han presiserer at feilen også ligger på hans side, da fotorommet tilhørte andreklassen ved linja, som hadde tatt ferie på det aktuelle tidspunktet. Det er nemlig under ferieavviklingen de største opprydningene og kasterundene forekommer. Fordi de forskjellige kullene bytter undervisningslokaler for hvert trinn, må salene ryddes om sommeren for å gjøre plass til nye studenter.

Etterlyser skjønn

Tillitsvalgt ved AB-fakultetet Nikolai Eikebø Ytrehus etterlyser forståelse fra fakultetsledelsen og vaktmestertjenesten.

– Det har blitt brukt for lite skjønn i saken, mener Ytrehus.

Han sier studentene har forståelse for at det må være rydderegler for å holde orden, men mener de ansatte må ta mer hensyn siden det er snakk om fattige studenters dyre utstyr. Ytrehus trekker også fram arealmangel som en faktor i saken.

Under Dusken skrev i april om den sprengte kapasiteten ved AB-fakultetet. Prodekan Fredrik Shetelig beskrev da situasjonen som uholdbar. Fakultetet har i høst innført ventelister i stedet for å ta opp for mange studenter ? en praksis de håper vil hjelpe på situasjonen. Tillitsvalgt Eikebø Ytrehus forteller at plassmangelen fortsatt gjør seg gjeldende.

– Det er altfor dårlig plass til lagring av utstyr, så den største utfordringa er å få økt arealet. Men også i en situasjon med plassmangel må man utvise mer skjønn. Det er synd at enkeltstudenter blir brukt til å statuere et eksempel, særlig når det er snakk om såpass dyrt utstyr. Da synes jeg ikke målet helliger middelet, sier han.

Skylder på sløve studenter

Problemet oppstår idet gamle studenter med vilje eller i uaktsomhet legger igjen modeller og utstyr, ifølge prodekan Fredrik Shetelig ved AB-fakultetet.

– Vi har rett og slett ikke plass til at folk kan legge igjen utstyr som de vil over sommeren, sier Shetelig, som legger til at han synes det er synd at kastingen skjer.

– Jeg vet dette skjer hvert eneste semester, og det er like smertelig hver gang. Vi prøver så godt vi kan å gi god informasjon, via mail og oppslag. Vi synes jo det er forferdelig at det blir liggende igjen ting som folk ikke gidder å ta vare på, sier han.

Avviser feilhåndtering

På spørsmål om det eksisterer en motvilje i ledelsen, viser Shetelig til det siste tilfellet av kasting, der studenten nå har fått delvis erstatning.

– Dette var ikke utstyr som hadde stått over sommeren ? det hadde blitt plassert der rett før studiestart. I dette tilfellet gir vi erstatning som en slags «good will», i og med at studenten ikke la det igjen i sløvhet.

– Studenter vi har snakket med, sier vaktmesteren hiver ting midt i semesteret og før eksamen for å «gi studentene en lærepenge». Hvordan kan dette skje?

– Den delen av saken vil jeg ikke kommentere. Vi har et problem med dette hvert år, men jeg mener det ikke har forekommet feil, svarer Shetelig.

– Mora di jobber ikke her

Avdelingsleder Helge Gravås ved Studieavdelingen avviser at utstyr blir kastet under semesteret. Han mener det kun er om sommeren dette forekommer.

– Studenter får beskjed om at verdisaker skal ryddes vekk før sommeren. Ting som ikke er merket blir kastet. Studentene påstår at det er merket, men vaktmesteren hiver ikke ting det står navn og nummer på, hevder Gravås.

– Bør det ikke gå an å møtes på midten, og advare studentene før noe kastes?

– Da jeg var i militæret sa de til oss: «Mora di jobber ikke her». Det finnes en grense for hvor store steg vi må ta for å passe på studentenes eiendeler. Ansvar for egen læring må bety noe, det også.

Voldsomme mengder søppel

Svein Ludvig Rønning er driftstekniker i vaktmestertjenesten ved AB-fakultetet. Rønning mener ikke de har et plassproblem med tanke på lagring. Han viser til store arealer i kjelleren der diplomstudentenes modeller lagres, men forteller i likhet med Shetelig og Gravås at det er sommeroppbevaring av utstyr i tegnesalene som er problemet.

– Det er jo en hel haug med fjorårsmodeller og masse rot som ligger igjen etter studentene. De får beskjed før de drar om at salene skal ryddes, men likevel er det voldsomme mengder med søppel som ligger igjen, sier Rønning.

Han har jobbet ved fakultetet i 20 år, og sier at denne sommeren har vært den verste så langt.

– Studentene har vært veldig sløve med å rydde opp etter seg. Men jeg er enig i at det er et problem når for eksempel noe som skal inn for sensur blir kastet.

Rønning kommer med en sterk oppfordring til arkitektstudentene om å merke utstyret sitt.

– Sett en god lapp med navn og adresse og i hvilken forbindelse utstyret står der, og sett fast lappen ordentlig så den ikke blåser av. Da tar vi kontakt før vi kaster noe, sier driftsteknikeren, som forteller at lapper lett kan «fyke av» når folk kommer borti modellene.