Vil redde opera med tango
Opera og klassisk musikk lever i skyggen av rock og pop. To musikkstudenter i Trondheim håper å revitalisere operasjangeren med tangomusikk.
Tekst: Pål Vikesland, Camilla Kilnes
– Jeg har veldig lyst til å føre de klassiske tradisjonene videre. Hvis vi ikke gjør det, står disse sjangrene i fare for å dø ut. Jeg tror at en utvikling som nærmer seg et lettere uttrykk er viktig for operasjangerens framtid, sier komponist Eva Holm Foosnæs (21).
Sammen med tekstforfatter Kjell Einar Barsnes (25) skal de sette opp en miniopera på Trøndelag Teater i månedsskiftet november/desember. Oppsetningen er et prosjekt blant studenter fra institutt for musikk ved NTNU.
Tango i opera
Holm Foosnæs vil benytte seg av et tangoorkester for å utvikle operasjangeren i nye, spennende retninger.
– Jeg er veldig glad i tango, og håper denne uttrykksformen kan inspirere minioperaen. Da vil den forhåpentligvis framstå som rytmisk, fengende og eksotisk, sier hun og får støtte fra tekstforfatter Barsnes.
– Det er viktig å ufarliggjøre denne sjangeren, og det hadde jeg i bakhodet da jeg arbeidet med manusskriptet. Jeg har selv følt meg fremmed i møte med opera, sier han.
De to beskriver forestillingen som en komisk opera som inneholder både maritim kjærlighet og eksotisk månesyke. Arbeidstittelen er Alle måner drar.
– Opera har fortrinn
– Vi bruker mye penger på å bygge et flott operabygg, men vi burde også bruke penger på å legge forholdene til rette for folk som ønsker å skrive opera.
Ordene tilhører den 26 år gamle komponisten Fredrik Brattberg fra Porsgrunn. I fire år var han mesterkomponisten Wolfgang Plagges elev i Oslo. De siste årene har han bodd i Canada og komponert opera i samarbeid med den kanadiske forfatteren Lance Woolvar.
– Jeg ble møtt med en fantastisk åpenhet og nysgjerrighet i forhold til mitt arbeid i Canada. Her hjemme er nok miljøet litt mer tungrodd. I USA og Canada opplever operasjangeren en slags renessanse hva interesse angår.
Brattberg tror likevel ikke sjangeren står i fare for å dø ut, og velger heller å se på operaens fortrinn i forhold til andre klassiske uttrykksformer.
– Vi som jobber med opera har frie tøyler i forhold til hvilke historier vi vil fortelle, og hvilken form og oppbygging vi vil benytte. De tradisjonelle musikalske formene er på sin side nærmest dødd ut. Svært få samtidskomponister skriver symfonier eller sonater.
Må oppsøke unges arenaer
Thomas Ramstad er programkonsulent for Trondheim Symfoniorkester. Han deler ikke Holm Foosnæs' bekymring, og tar delvis selvkritikk for at Trondheim Symfoniorkester til tider ikke har klart å følge med i samtiden.
– I framtiden må vi bli mye flinkere til å oppsøke de unges arenaer. Å bare spille på de tunge institusjonene, som for eksempel i Olavshallen, kan fort bli avleggs.
Programkonsulenten nevner scener som Storsalen og Blæst som framtidige arenaer for symfoniorkesteret.
– Tenk å spille en times tid på Studentersamfundet. Så kunne vi alle gått på diskotek etterpå. Det kunne blitt bra!
Han mener videre at den klassiske musikken i større grad må tilpasse seg samtidsmusikken i samme grad som andre sjangre.
– Helt klart. Det er sjelden det er rockekonsert hvor man spiller gamle Rolling Stones-låter hele kvelden. På samme måte må den klassiske musikken følge tidens ånd. Og det går an å like både rock og klassisk, utdyper Ramstad.
