Visuell fryd
En stemningsfull og estetisk konsertopplevelse, men noe ensformig, mener vår anmelder.
KONSERT/TEIP-FESTIVALEN - BC
Det mest imponerende under konserten med BC i Storsalen, var de tekniske finurlighetene som musikken svøptes inn i. Foran bandet hang et slags gjennomsiktig teppe, der pulserende farger og film ble projektisert. Som en slags oppgradert og enda mer syreinfisert Windows Media Player i stort format.
Musikken var mer på det jevne. Trioen i BC spiller en slags blanding av industriell rock og elektronika, der den mørke, men melodiske vokalen utfyller det øvrige lydbildet. Bandet har gjort den typiske kalde og distanserte nordiske elektronikaen om til noe eget, ved å la en støyende gitar dirre gjennom låtene. Vokalisten, som minnet mest om en slags blanding av Ian Curtis og Morten Harket, ble litt stillestående på scenen, og man kan lure på om musikken hadde blitt enda mer spesiell og stemningsfull uten vokal. Ikke at det var noe å si på den rent musikalske prestasjonen, men de øvrige aspektene ved musikken ble liksom vel så interessante. Det instrumentale overskygget det vokale, i en konsert som la mye vekt på det visuelle og mystiske. Best hadde det jo vært hvis alt utfylte hverandre fullstendig.
Storsalen ble litt for svær for BC, og konserten litt ensformig i lengden. Til tross for at musikken er ganske dvelende, hadde det gjort seg med litt mer synlig innlevelse fra spesielt vokalistens side – man kan ikke lene seg på det estetiske gjennom en hel konsert. En stemningsfull opplevelse ble det likevel, og bandet – som har sluppet sitt debutalbum – kan bli spennende å følge i fremtiden.
