Ministerbesøk på Dragvoll
– Vi lever i en historisk tid
Mandags formiddag ble et auditorium på Dragvoll stappet med studenter da utenriksminister Espen Barth Eide kom på besøk.
Fadderuken til Anna Krokann og Filip Sørensen ble akkurat ferdig, men det stoppet ikke førsteårs statsviterstudentene fra å komme på skolen.
– Det er stas når noen så kjente skal komme, sier Krokann.
Også Sørensen gledet seg til å høre utenriksministeren snakke.
– Det skal bli interessant å høre fra en som faktisk har peiling og mye erfaring, fortsetter Sørensen.
Foredraget ble arrangert av Arbeiderpartiets studentlag i Trondheim og AUF-studenter i Trondheim. Espen Barth Eide startet det hele med en alvorlig erklæring:
– Det er ikke alltid man kan vite om man er i et historisk øyeblikk, men verdenssituasjonen i dag er dramatisk nok til å erklæres som historisk. Kriger mellom stater er nå på vei tilbake.
Trump, kriger og Taylor Swift
Foredraget til utenriksministeren handlet om situasjonen i verden og arrangementet var åpent for alle.
– Med tanke på hvor mange som dukket opp i dag er det tydelig høy interesse for hvordan det går med verden, påpekte Barth Eide.
Han startet foredraget med å gå inn på andre verdenskrig og viste til hvordan situasjonen i dag kan minne om mellomkrigstiden.
– For å sitere Taylor Swift: «I think I’ve seen this film before, and I didn’t like the ending».
Videre snakket Barth Eide om Trump og handelskrigen, samt de tragiske situasjonene i Sudan og Myanmar. Samtidig var det tydelig at hovedfokuset for foredraget var krigene i Ukraina og Palestina.
Folkeretten i møte med krig
I en slik historisk tid kan det være vanskelig å se hvordan Norge kan hjelpe til.
– Det viktigste for meg er at folkeretten alltid gjelder. Med Russland er det lettere å si at det de gjør er ulovlig, for det er en konflikt mellom to stater. Samtidig er det viktig å være tydelig på folkerettighetsbruddene som blir begått i Palestina.
I et intervju med Under Dusken forteller utenriksministeren at krigen i Midtøsten er mer komplisert enn i Ukraina, og peker spesifikt på hvordan det ikke er en like tydelig mellomstatlig konflikt.
– Derfor er det viktig å få en Palestinsk stat. Får vi ikke løst konflikten mellom hvor Palestina er og hvor Israel er, vil krigene bare fortsette å komme.
Samtidig påpeker han at Israel tydelig overstrider sin folkerett til å forsvare seg etter 7.oktober 2023.
– Israels rett til å forsvare seg har blitt voldsomt overspilt, og det må vi være tydelig på. Jeg mener Vesten har tapt mye tid på å vente med å si det åpenbare: Israels handlinger må fordømmes. Det begynner snart å nærme seg en annektering.
Utenriksministeren er stolt over arbeidet de har gjort så langt.
– Vi tok et radikalt grep i mai i fjor med å anerkjenne Palestina som en egen stat og ser nå flere og flere land følge etter.
Globale kriser er nasjonale kriser
Barth Eide forteller hvordan et annet lands folkerett beskytter Norges folkerett.
– Noen kan forestille seg at å være opptatt av kriser og kriger langt unna er bortkastet penger og tid, men det er en investering i vår egen sikkerhet.
Han viser til hvordan folkeretten til Norge er det som sørger for fred og sikkerhet, men også handel med andre land, på grunn av respekt for Norge og vårt bidrag utenlands.
– For å opprettholde denne respekten, bør vi forsvare andre lands folkerett også.
Ministeren avsluttet med å trekke frem det han mener er den største utfordringen verden står ovenfor i dag.
– Mellomstatlige utfordringene hindrer overskuddet til å jobbe med vår felles utfordring, nemlig klimakrisen.
LES OGSÅ: Trondheim kommune oppfordrer studenter til å forhåndsstemme
Økonomisk press eller internasjonalt press
I en spørrerunde etter foredraget ble utenriksministeren spurt om hvorfor vi fortsatt fokuserer på å komme i dialog med Israel, «et land som kun lytter på USA».
– Investeringene Norge hadde i Israel før krigen var kun en promille av Oljefondet. Selvfølgelig skal ikke fondet investere i selskaper som bryter folkeretten, men økonomisk kan ikke Norge utgjøre noe stort press uansett.
Videre ble Barth Eide spurt om tostatsløsningen er svaret for Israel-Palestina-konflikten, hvor han innrømte at han selv har tenkt at en enstatsløsning kunne vært løsningen.
– Samtidig tror jeg ikke lenger det er sannsynlig at de finner frem til et harmonisk statsfellesskap.
Utenriksministeren kom heller med tydelige punkter på hvordan man kan få til en tostatsløsning.
– Vi kan ikke vente lenger på at Israel er villig til å samarbeide. Det må nok skje et bytte med enkelte territorier, men hovedsakelig skal vi tilbake til det opprinnelige Israel som krever politisk og internasjonalt press.
Valg i Norge med resultat for resten av verden
Gjennom foredraget påpekte Barth Eide at de norske politikerne er nokså enige, spesielt når det kommer til krigen i Ukraina. Dette fanget Krokann opp og stilte han følgende spørsmål:
– Hvis det er så mye politisk enighet i Norge, hva blir da de største forskjellene dersom FrP vinner valget?
Krokann og kompisen Sørensen skal begge stemme for første gang i stortingsvalget og håpet å få litt klarhet før de skulle avgi stemmene sine etter foredraget.
– Enigheten vi har i Norge er en kvalitet, verdifull og viktig å videreføre. Samtidig har de ulike partiene større forskjeller når det kommer til Israel-Palestina-konflikten, svarte Barth Eide.
Han påpekte at både FrP og KrF ønsker en mer Israel-vennlig politikk, samt at Høyre kritiserte tidspunktet for anerkjennelsen av staten Palestina.
– Dersom det blir en blå regjering vil Norge gå tilbake til å være ett av de landene som kun følger etter det de store landene i Europa gjør.
Hver mann og land for seg selv
I en tid hvor store innflytelsesrike land som USA velger å putte seg selv først, kan man føle et behov for å ta vare på sitt eget.
– Det er sant at en stat med rimelig harmoni hjemme har mer å bidra med ute. Samtidig har vi overskudd til å løse både nasjonale og internasjonale problemer, forteller Barth Eide til Under Dusken.
Ute i feltet beskriver han et Europa som er blitt tettere og har fått et sterkere samhold som en reaksjon på Trumps «America First».
– Samtidig er «Mitt land først» et faremoment i vår tid, som igjen betyr at vi, for eksempel studenter som leser Under Dusken, må bry oss om det og stå opp mot det.
