Alt eller ingenting – moralpolitiet hindrer kampen for Palestina

Siden 7. oktober 2023 har tusenvis av palestinere blitt drept, og flere millioner er på flukt. Dette er en selvsagt tragedie, både på et politisk og menneskelig plan. Menneskerettighetsbruddene som finner sted i Palestina er dypt provoserende, og får meg til å stille spørsmål om hvorvidt det eksisterer medmenneskelighet i den israelske regjeringen. 

Vi er heldige som får leve i et fritt, fredelig og demokratisk land som Norge. Heldigvis har vi aktivister og rettferdighetskjempere som bruker ytringsfriheten for å gjøre verden til et bedre og mer rettferdig sted. All ære til dere som står i bresjen for å kjempe mot de horrible handlingene som det palestinske folket blir utsatt for. 

Det som bekymrer meg er hvordan aktivisme for Palestina nærmest har blitt venstresidens store ideal, med en moralsk brodd som appellerer til ytterst få i den norske befolkningen. 

Menneskerettighetsbrudd angår alle, men kampen for Palestina har utviklet seg til å være forbeholdt noen få aktivister. Det ser ut til at det finnes en rekke uskrevne regler for når man kan uttale seg i støtte for Palestina. 

Belærende fraser som «drikker du cola?» og «skal du virkelig på Øya?» har vært på mange lepper i sommer. Det er klart man skal holde hverandre ansvarlige og informere om boikott. Likevel er det viktig å være bevisst på at visse kommentarer, og hvordan disse uttrykkes, kan virke mer skremmende enn samlende. 

For det er vel egentlig det vi ønsker – å samles i kampen for Palestina, ikke luke vekk dem som «ikke gjør nok»? 

Jeg vet ikke med deg, men personlig mener jeg en cola-drikkende «halv-aktivist» som møter opp på demonstrasjoner for Palestina eller en student med kunnskapshull om Israel-Palestinakonflikten som tør å ytre seg om sin avsky mot folkemord, tross alt er bedre enn alternativet. 

Vi kan velge å rose riktige valg og oppfordre til endring istedenfor å kritisere feil og belære i krass tone. Jeg tror sistnevnte vil føre til en redsel for å engasjere seg. For at slagkraften i aktivismen skal øke kan vi ikke skremme bort de som vil være med på laget. Jo flere som er med, desto bedre. 

For det er faktisk sånn at det å drikke Cola på Øya mens man nyter Charlie XCX kan sameksistere med å demonstrere for palestinerne eller donere til humanitære organisasjoner. Det å være aktivist arter seg ulikt, men alle monner drar.

 LES OGSÅ: