Trondheim Calling: Kari Harneshaug

Kari Harneshaug entrer kveldens konsert nedenfor scenekanten blant publikum. På litt avstand tar det en stund før vi skjønner hvor denne dype stemmen kommer fra – men joda: Toppen av hodet til Harneshaug titter opp fremst blant publikum.

Med pianoanslag og mye bass danner de seige rytmene en solid base fra første stund. Rolige gitarkomp lar Harneshaugs stemme stå i sentrum – en stemme som likevel evner å ikke overskygge den musikalske helheten.

Både artisten og bassisten hennes forblir nede blant publikum gjennom hele konserten, som gjør begrepet intimkonsert til en passende beskrivelse av opptredenen, men intimiteten er ikke påtrengt. Hele ensemblet har en tilstedeværelse – til hverandre, til publikum, i musikken – som vanskelig kan sies å kjennetegne annet enn et prakteksempel på en god konsertopplevelse.

Uten referanse til alle sangtitler kan det sies at det i et pop-landskap også er innslag av rock. Et høydepunkt ble den ferske utgivelsen «For Our Love» – en digg, glad-melankolsk sang som har fått enda skarpere rytme enn på innspillingen. Overraskende nok forringes ikke denne låtas svært så rike lydbilde av liveformatet; den fyller snarer sitt potensial med en enda større intensitet.

Avslutningen fikk vi med den siste singelen «Wild One», en låt som helst skulle bysset oss i søvn, men som for første gang gir oss ferten av lydproblemer idet bassen smått uharmonisk skingrer ut fra scenen og demper det som ellers er en sart og velutført perle.

Konserten er slutt før vi rekker å tenke over at den har begynt. Påminnelsen om at Harneshaug spiller igjen på lørdag blir derfor vel så mye en lettelse som en glede, for denne dama fortjener din oppmerksomhet.