
PR-kampanjer spiser nyttige idioter til frokost
I fjor høst slaktet kritikere en markedsførings-kampanjen fra en norsk sugardating-tjeneste. Selskapet fikk en god del medieomtale. Dette var nok en gjennomtenkt strategi fra selskapet.
Tekst: Peter-André Hegg, Journalist
Hvis du er student og ønsker null kroner i studielån kan en norsk sugardating-tjeneste være tingen. Kampanjen brukte både radio, video og store reklameplakater for å promotere dette budskapet. Mange moralister hevet stemmen med å være kritisk og ønsket at slike tjenester skulle legges død, men det de kanskje ikke vet er de kan har bidratt til at tjenesten har livets rett.
Kampanjen ble visstnok omtalt først av Universitas og senere av større medier som KK, NRK og Stavanger Aftenblad for å nevne noen. Litt senere på høsten ble daglig leder for tjenesten intervjuet av KRSby, et livsstilsmagasin som dekker Kristiansand. Der uttalte han at kampanjen de hadde gjennomført på Østlandet hadde vært vellykket og de hadde fått mange nye medlemmer. Bare på få måneder hadde de klart å få inn 30.000 aktive medlemmer. Like under halvparten av dem i Oslo, altså der kampanjen hadde fått mye medieomtale.
Les også: La meg selge kroppen min
All PR er god PR for sugardating
Det kan i alle fall virke slik. Enkelte produkter, tjenester eller selskaper tjener godt på å stå i en mediestorm hvis de allerede har et dårlig omdømme. Å skape en mediestorm kan derfor være hensiktsmessig. PR-rådgiveren Anders Cappelen påpeker det i sin bok Bruk pressen på en ganske treffende måte: «Å erte på seg en større og etablert aktør slik at denne tar til motmæle, er ofte en effektiv måte åskape oppmerksomhet på i pressen. Markedsføringstiltak som forargrer noen, og særlig på moral- og sedelighetsfeltet, skaper ofte debatt i Norge. Mange religiøse mennesker klarer ikke å la være å si noe, til tross for at det ofte bare skaper mer oppmerksomhet om saken.»
Også andre virksomheter tar i bruk denne måten for å få omtale. Når Absolut Vodka skulle etablere seg som et sterk merkevare her i landet sto de overfor et problem: Man kan ikke markedsføre alkohol i Norge. Det de gjorde da var å ha en annonse i SAS-magasinet Scanorama der Holmenkollen var formet som en Absolut-flaske.
Dette ble en sak i aviser som VG og Aftenposten. Den daværende Kollen-generalen og leder av Oslo idrettskrets var kritisk til at en arena som brukes av barn og ungdom også brukes som reklame for alkohol. Også Aftonbladet i Sverige tok opp saken: «Norrmän rasar över den nya vodkareklamen». Dagbladet kunne melde en halvt år senere at Absolut Vodka hadde økt salget sitt i Norge med 50 prosent. Hvor mye medieomtalen påvirket dette er vanskelig å regne ut, men den hadde nok mye å si.
Les også: Virkeligheten «Pretty Woman»
Sinte moralister som ambassadører
I markedsføring kaller man de som fronter et selskap, produkt eller en tjeneste for ambassadører. De deler sine meninger med venner offline som online.
På Twitter tar enkelte klart avstand fra kampanjen til sugardating-tjenesten, men noen deltar også med ironiske Tweets. Favoritten her må nok være Per (@perse75). Han tenkte å melde seg på suggardating-tjenesten for å se om noen rike damer ville ta kontakt. Uansett fikk alle følgerne til Per, og til resten av kobbelet av Tweet-ere, en bevisstgjøring av tjenesten og hva de tilbyr. Selv om kritikken fra studentpolitikere, politikere, samfunnstopper og generelle besserwissere ønsker å få fram et moralsk poeng, kan den moralske kritikken gå mot sin hensikt.
Å være en moralist og sette pekepinnen på ting du mener er galt med samfunnet og folk generelt kan være vel så bra, men husk at du fort kan falle i «nyttig idiot»-fellen. Noen ganger kan faktisk den beste protesten være å holde kjeft.