Regnet stopper reinen på Svalbard

Tekst: Peder Moan Hasselknippe, Under Dusken

Regn og påfølgende isdannelse i vinterhalvåret på Svalbard skaper vanskeligere levekår for svalbardrein, svalbardrype og østmarkmus. Dette kommer fram i en artikkel som Senter for bevaringsbiologi (CCB) ved NTNU, i samarbeid med andre universiteter, har publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

– Det er litt ironisk at havisen i Arktis forsvinner samtidig som vi ser denne økningen av is på Svalbard, sier forsker Brage Bremset Hansen ved CCB.

Kraftige nedganger i bestanden

Forskningsenteret ble på slutten av fjoråret utnevnt som ett av 13 sentre for fremragende forskning i Norge. De har nå påvist en økning av stålis på bakken, på grunn av større nedbørshyppighet i form av regn om vinteren.

– Dette gjør at den overvintrende viltdyrbestanden blir blokkert fra den lavtvoksende vegetasjonen som den lever av på Svalbard, og dette fører til kraftige nedganger i bestanden. Dette ser vi spesielt blant kalver og eldre svalbardrein, sier Hansen.

Det er ikke bare de tre planteeterne som befolker øygruppen i løpet av vinterhalvåret, men også rovdyret fjellreven, som blir påvirket av vinterregnet.

– Mens de tre planteeterne synkront påvirkes av vinterregnet, så har fjellreven en tilsvarende svingning ett år etter i tid. Vi mener at dette skyldes at fjellreven i hovedsak lever på kadavre av rein om vinteren, og derfor lider når antall rein blir færre samtidig som de som er igjen er mer tilpasset det nye klimaet, sier han.

Samtidig som vintrene blir fuktigere og skaper vanskeligheter for dyrene, vil somrene bli mildere og mer skånsomme.

– I sommerhalvåret vil dyrene ha mulighet til å legge på seg mer fett i møte med vinteren, samtidig som våren trolig vil starte tidligere slik at det harde vinterhalvåret blir kortere, sier Hansen.

Store temperaturforandringer

Forskeren understreker at Svalbard går gjennom store forandringer for tiden.

– Mens man globalt snakker om at man har sett en temperaturøkning på en halv grad de siste hundre årene, snakker vi her om en fire graders temperaturøkning bare de siste ti årene, sier Hansen.

Til tross for dette har forskerne vært forsiktige med å koble svingningene i populasjonen på Svalbard med globale klimaendringer, hvilket har vært gjengangeren i mediehenvendelsene i etterkant av pressemeldingen.

– Spørsmålene har ofte gått på om dette skyldes klimaendringer. Forskningsperioden har verken vært lang nok til å si noe om utviklingen eller til å si noe om framtiden til dyrebestanden på øygruppen, sier Hansen.

Ingen utrydningsfare

Ifølge Hansen er det lite sannsynlig at noen dyr er i faresonen for å bli utryddet.

– Dyrene tilpasser seg ved at de dyrene som overlever vinteren vil være sterkere. De vil også være færre som må dele på matgrunnlaget. Dette vil igjen føre til at flere overlever de kommende vintrene, sier han.

Forskerne har sett en tendens til at svalbardrein har begynt å trekke mot innlandet av øygruppen som ikke er dekket av stålis i samme grad, på grunn av mindre regn.

– Dette har medført at enkelte rein trekker opp i fjellskrentene, noe som er livsfarlig dersom de skulle falle, sier Hansen.

Samtidig sier han at de også har opplevd tilfeller av det motsatte.

– Vi har observert enkelttilfeller av rein som har trukket til kysten for å spise tang, noe som er et langt dårligere næringsgrunnlag for den, sier han.

–-

Denne artikkelen ble originalt publisert i den forrige papirutgaven av Under Dusken.