1 av 5 studerer seg syke

Studentene i Trondheim er engstelige, stresset og føler de ikke strekker til. Over 20 prosent har en mulig angstlidelse, viser ny undersøkelse. Kvalitetsreformen har skylden, mener psykolog.

Publisert Sist oppdatert

PSYKISK HELSE

«Jeg har hodet fullt av bekymringer.» «Jeg er rastløs som om jeg stadig må være aktiv.» Slik beskriver studenter hverdagen sin i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin nye helse- og trivselsundersøkelse som blir publisert i dag. Hele 20 prosent av studentene scorer over grenseverdien for mulig angstlidelse i undersøkelsen.

Foto: Hans Erik Haugen Olsen, Under DuskenFORVENTNINGSPRES: Høye forventinger gjør studentene oppgitte og engstelige.(Arkivfoto)Den høye andelen med så høy grenseverdi skyldes ifølge undersøkelsen at studentene har besvart undersøkelsen med henblikk på studiesituasjonen: Hver tiende student oppgir at følelsesmessige plager i perioder har hindret dem i å delta i studierelaterte aktiviteter.

– Universitetene blir honningfeller

– Studentene er i en situasjon hvor mye handler om prestasjoner. Man skal være effektiv og flink, helst blant de beste, sier psykolog Ronald Grini.

Han har jobbet med studentenes psykiske helse i Trondheim i 30 år.

– Etter innføringen av Kvalitetsreformen vurderes studentene oftere, og en enkelt karakter kan sette mye på spill. Resultatene fungerer som portåpnere videre i karrieren, og dette presset kan gi angstreaksjoner og depresjoner.

Foto: Magnus B. Willumsen, Under DuskenBEKYMRET: Psykolog Ronald Grini mener studentene er mer overlatt til seg selv etter kvalitetsreformen. (Arkivfoto)Grini mener Kvalitetsreformen må ta deler av skylden for utviklingen:

– Kvalitetsreformens viktigste bærebjelke skulle være tett oppfølging av studentene fordi den innebar økte krav til dem. Men for lite ressurser blir brukt til dette, så manglende oppfølging er nok en grunn til at mange studenter ikke klarer seg så bra. I mange tilfeller lokker universitetene studentene til seg, og dersom tilbudene ikke innfrir det som var forventet, kan de virke som honningfeller, mener psykologen.

Drukner sorgene

Leder Olav Øye i Studentenes landsforbund (StL) er helt enig med psykolog Grini.

– Reformen sa at studentene skulle ha mulighet til å studere på heltid, men dette er ikke fulgt opp med studiefinansiering. Når studentene må jobbe deltid, får de ikke tid til å studere, og dette kan medføre økt stress, tror han.

I SiTs undersøkelse bekreftes det at økonomi er en kilde til bekymring hos mange studenter. Ifølge undersøkelsen er imidlertid de to viktigste forholdene som øker sannsynligheten for angst at studiet oppfattes som lite meningsfylt, og at studenten har et problematisk forhold til alkohol.

Psykolog Grini mener det kan være en sammenheng mellom disse faktorene.

– Det kan jo være at stress, angst og følelsen av å mislykkes kan føre til at alkohol og eventuelt andre medikamenter, kan bli brukt til å døyve problemene.

Landsdekkende tendens

I Trondheim har mellom 6 og 7 prosent av studentpopulasjonen søkt profesjonell psykologisk hjelp. At studenter får stadig dårligere psykisk helse,er imidlertid ikke en lokal tendens. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hver tredje student bekymrer seg for studiesituasjonen. Flere enn to av ti ser på framtiden med en følelse av håpløshet, og en fjerdedel sliter med nervøsitet og indre uro, ifølge SSB.

StL-leder Øye mener dette på tas på alvor.

– Psykisk helse blant studenter er et stort problem. Også leverkårsundersøkelsen fra SSB viser samme tendens for to år siden: Studenter har dårligere psykisk helse en hele resten av befolkningen.

Han mener det viktigste er å senke terskelen for å snakke om psykiske problemer.

– Det må være lov å være stresset, sier han.

Samtitg mener han at økt økonomisk støttefra regjeringen må til for å få bukt med problemet.

– Det trengs helt klart mer støtte både til å finansiere heltidsstudenten, og til økt oppfølging av studentene i studiesituasjonen.

Powered by Labrador CMS