Alle NTNU-studenter må ha exphil

En ny modell vil prege utdanningen på NTNU, og erstatte dagens fellesemneordning. Exfac og perspektivemnene vil forsvinne og erstattes med en ny løsning som kalles «områdeemne». Dette vil sørge for at utdanningene som gis ved NTNU inneholder 15 poeng med fellesfag – færre enn fellespoengene ved gamle NTNU. Ledelsen er fornøyd med løsningen, men flere studenter er kritiske til den nye ordningen.

– Vi mister noe av kunnskapen

Den nye ordningen har mottatt skepsis fra flere hold, spesielt fra ingeniørutdanningene ved gamle HiST. Arbeidsutvalgsrepresentant Joakim Solheim fra Trondheim Teknikersamfunn (TTS) frykter at den nye ordningen vil svekke tilbudet som i dag gis på Kalvskinnet.

– Jeg tror mange er veldig redde for at innføring av exphil vil gi et dårligere utdanningstilbud. Man mister noe av den spissede kunnskapen ved innføring av fellesfag. Vi på Kalvskinnet frykter rett og slett for et dårligere utgangspunkt når man kommer ut i arbeidslivet, sier han.

Han legger også trykk på at de fleste var fornøyde med den gamle løsningen, der man kunne ha exphil som valgfag. Solheim synes også at måten ledelsen har kommet fram til vedtaket på ikke har vært optimal, og har savnet mer kommunikasjon.

– Jeg synes det er litt dumt å bare vedta uten å ha forhørt seg ordentlig med hele NTNU, spesielt med tanke på de gamle høgskolene. Han legger til at den generelle stemningen på Kalvskinnet tilsier at studentene føler seg oversett.

– Prosessen har vært demokratisk

Prorektor for utdanning Berit Kjelstad ved NTNU forstår skepsisen til Solheim og TTS, men mener at studentene heller må se mulighetene i dette.

– De er redde for å få dårligere kompetanse enn ingeniørstudier ved andre høgskoler, som ikke har lignende fellesfag. Dette forstår jeg, men jeg tenker at de må snu dette til sin styrke. Én av styrkene kan være at man utdanner kandidater som evner å tenke utover sitt eget fagfelt. Exphiltilbudet underbygger dette, sier hun.

Kjelstad legger også til at selve prosessen bak vedtaket har vært demokratisk og kjenner seg ikke igjen i hva Solheim sier.

– Vi har hatt det på høring etter at utvalget hadde gjort jobben sin, og mange har gitt sin mening. Flere var uenige, og vil derfor kanskje ikke føle seg hørt. Men det vi så på alle tilbakemeldingene så var hovedessensen at folk var positive til den nye ordningen, sier hun.

Vil være utfordrende fra et faglig ståsted

Leder Dagfinn Døhl Dybvig ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ser også på mulighetene ved den nye ordningen. Han sier de er glade for mulighetene dette gir, men innrømmer at det også blir en utfordring.

– Fra et overordnet NTNU-synspunkt gir det mening. Et slikt fellesfag skaper en slags egen NTNU-enhet, samt en innføring i universitetsfagene, så jeg skjønner motivasjonen bak det hele. Men fra et faglig ståsted skaper det en interessant utfordring. Vi må lage et felles fagopplegg som er relevant for alle NTNU-studier.

Dybvig forteller at vedtakets største styrke er at det skal jobbe for å samle hele universitetet.

– Den store fordelen med dette er fellesskaps­følelsen, slik at det ikke bare blir en samling av gamle og nye institusjoner som er blandet sammen. Man ønsker et felles universitetspreg, og her ligger samtidig noe av utfordringen, forteller han.

Han legger også til at om det skal være noe poeng i denne fusjonen, og høyskolefag blir universitetsfag, så trenger man noe som får fram hva universitetsfag er for noe.

– Exphil er en del av denne universitetsordningen, og når en høyskole kommer inn i et universitet så blir de innfattet i denne ordningen også. For å få til dette i praksis er det viktig med integrasjon. Om dette til slutt blir en suksess eller ikke vil avhenge av at det blir gjort en god jobb i å integrere det nye med det gamle.

– Studentene må oppleve fellesfagene som relevante

Kjelstad legger også stor vekt på at den viktigste fasen skjer i tiden framover. Exphil skal gjennomgå en vurdering for å se om dagens modell er den mest egnede, og man skal finne ut hva dette områdeemnet skal bli.

– Når det gjelder områdeemner krever dette en større jobb. Det er mange studieprogram ved NTNU, og man må spørre seg hvor bredt områdeemnet skal være? Fakultetene skal ha hovedansvaret for å finne en god løsning på dette, mens en annen gruppe vil bli utnevnt for å sette et overordnet rammeverk som alle skal se til, forklarer hun.

Kjelstad avslutter med å presisere at suksessfaktoren ligger i at studentene opplever disse nye fellesemnefagene som relevante for sine respektive studier.

– Alt avhenger av prosessen som skjer nå. Når man lager disse emnene er det viktig at studentene føler de er relevante for dem. Om dette ikke oppnås, er det en svakhet med det nye vedtaket. Den gamle ordningen med perspektivemnene oppnådde ikke sin hensikt, noe denne nye ordningen skal forsøke å rette opp, sier hun.