Avviser ønske om avvikling

Instituttleder ved Institutt for elkraftteknikk Olav B. Fosso skapte debatt da Teknisk Ukeblad skrev at han ønsket å droppe de tre første årene av ingeniørutdannelsen på NTNU. Nå sier Fosso til Dusken.no at debatten er overdrevet. Fosso presiserer at hans viktigste budskap er at man må forenkle overgangen mellom høyskole og universitet.

– Det er et problem at studenter som kommer med en bachelor fra høyskolen sliter når de begynner på masterstudier på NTNU. Særlig i teoretiske fag som matematikk blir de hengende etter, som ødelegger for progresjonen videre, sier Fosso.

Han tror bedre samarbeid mellom landets høyskoler og NTNU kan gjøre det enklere å koordinere studieløpet.

– Jeg ser det tydelig når jeg retter eksamen. Studenter som har gått hele løpet på NTNU har en mye mer teoretisk tilnærming og er generelt flinkere enn studenter som har begynt studiene sine på en høyskole, sier Fosso.

Vil gjøre høyskoleutdannelse mer attraktivt

Professoren tror det samme er problemet blant helt ferske studenter.

– Svært mange førsteklassinger blir hengende etter allerede første semester. Ikke fordi de er dårlige, men fordi nivået er så høyt at det skal lite til før man havner utenfor.

Les mer: Vil flytte ingeniørstudenter til høyskoler

Fosso ser gjerne at det blir mer attraktivt å begynne studiene på en høyskole, og tror høyskolestudier er en god begynnelse for mange.

– Høyskolene har mange kvaliteter. Jeg gikk selv to år på ingeniørhøyskole i Bergen før jeg begynte på universitetet. Der var det en mer praktisk rettet utdanning, som var spennende å ha med seg på veien.

Elkraftprofessoren har selv opplevd den tøffe overgangen fra høyskole til universitet.

– For å komme videre fra den toårige høyskolen var jeg blant annet nødt til å ta sommerkurs i matematikk for å kunne starte på NTH i 2. årstrinn. Hvis denne overgangen blir smidigere, vil kanskje flere velge en utdanning som kombinerer høyskole med universitet.

Fokusere mer på spesialisering

Fosso trekker frem det amerikanske toppuniversitetet Massachusetts Institute of Technology (MIT) som et eksempel på et universitet som spesialiserer seg på masterstudier. Han vil gjerne at NTNU fokuserer mer på kvaliteten på høyere kurs, enn på lavere grads utdanning.

– Vi vil nok beholde femårige løp her, men jeg ser ikke bort fra at flere begynner grunnutdanningen på høyskoler istedenfor NTNU. Da kan vi både lette kapasiteten, allokere ressursene bedre og bruke mer tid og penger på de som skal spesialisere seg enn de som sliter med grunnleggende matematikk. Slik kan NTNU bli et mer anerkjent universitet, sier Fosso.

Ønsker debatt

Selv om Fosso mener han ble feilsitert i Teknisk Ukeblad, synes han det er en spennende debatt.

– Jeg tror mange er enige i synspunktene mine. Vi trenger en debatt om hvilke forventninger man har til ingeniørstudiet. Istedenfor at høyskolebachelor blir sett på som annenrangs, kan det kanskje heller bli en styrke, dersom vi koordinerer utdanningene bedre, avslutter Fosso.