«Bare én runde til»

Spilleavhengighet er intet nytt fenomen, men ødelegger hverdagen for stadig fler. Turid Susegg jobber til daglig med å hjelpe unge mennesker som har blitt bitt av denne basillen.

Publisert Sist oppdatert

SPILLEAVHENGIGHET

Illustrasjon: Turid Susegg, klinisk sosionom ved Sykehuset Levanger og styremedlem i Norsk Forening for Pengespillproblematikk

Hva er symptomene på spilleavhengighet?

En spilleavhengig kan betraktes som en sosial og psykologisk forstyrrelse mer enn medisinsk, selv om man kan finne biologiske og genestiske faktorer som påvirker utviklingen. De individuelle variasjonene er store blant spilleavhengige.

Kjennetegnene er at de lyver om sitt spill, de spiller bort for mye penger, bruker for mye tid på spill, spiller for å vinne tilbake tidligere tap, de blir stresset og irritert når de taper, irritert hvis noen forstyrrer spillet, er opptatt av spillet og vanskelig å få kontakt med, låner penger til spill, satser stort, tar store sjanser – og er sterkt overbevist før spillet begynner om at de kommer til å vinne.

Er det noen særlig forskjell på å spille på automaten på Rema og å spille poker på nettet?

Spill på automater er kjent internasjonalt for å være sterkest avhengighetsframkallende. Andre spill som er problematiske er kasinospill som rulett, kortspill og terningspill, hest og Oddsen. Bingo har vært undervurdert og kan være et stort problem blant eldre kvinner.

Når det gjelder poker på internett er det et relativt nytt fenomen i Norge, som har økt i omfang. Hjelpelinjen for spilleavhengige har en økende mengde henvendelser angående misbruk av poker på internett.

Ifølge MMI så lider nesten to prosent av befolkningen av pengespillproblemer. Gjøres nok for å bøte på problemene?

Det finnes i dag 35 poliklinikker som i tillegg til annen avhengighetsproblematikk tar i mot spilleavhengige. De fleste sosialkontor har egne økonomiske rådgivere som man kan kontakte for hjelp til å få ordnet opp i økonomien. Det finnes også selvhjelpsgrupper som for eksempel GA (Anonyme gamblere) og PTS (Pårørendeforeningen til spilleavhengige).

Er det noen store forskjeller mellom eldre og unge når det gjelder pengespill?

Den største forskjellen er at problemet blant ungdom kan være mer skjult. I motsetning til voksne som kan miste familien, kone, barn, hus og arbeid, bor ungdommene fortsatt hjemme hos foreldrene, går på skole, og er ikke i fullt arbeid.

Imidlertid er veien til til kriminell atferd kort, og de taper fort terreng i forhold til jevnaldrende i skole og fritid. Slik det reklameres for pengespill er ungdom mer utsatt for påvirkning enn den voksne befolkningen. Ungdom er spenningssøkende og lett påvirkelige. De ensomme og med familiære og psykiske problemer er mest utsatt, særlig unge menn. Tanker om lettjente penger kan være en av risikofaktorene for ellers helt vanlige ungdommer.

Min erfaring i arbeid med ungdom med pengespillavhengighet, er at man lykkes best gjennom et åpent og godt samarbeid med foreldrene. De er ungdommenes nærmeste nettverk. Det er viktig å gi kunnskap, råd og veiledning til foreldrene i deres arbeid med ungdommene framover.

Er det noen grunn til å tro at studenter skulle være mer eller mindre disponible for å bli spilleavhengige?

Vet ikke, men studenter med dårlig råd bør ikke kaste seg på denne pengebølgen. Jeg oppfordrer studentorganisasjonene til å innhente kunnskap om pengespillavhengighet, og ta det opp som et diskusjonstema blant studentene. Bevisstgjøring er her viktig i forhold til framtiden som voksne, ansvarsbevisste samfunnsborgere. Det er viktig at de følger med i samfunnsdebatten rundt dette temaet og kan påvirke politikerene.

Er det viktig at det nå så smått har begynt å komme et strengere lovverk på dette?

Ja, det kan du si. Da jeg begynte å jobbe med dette i 2000 var det svært få begrensninger. Året etter kom en 18-årsgrense, som selvfølgelig er et skritt i riktig retning. Alle lovendringer som tar sikte på å begrense problemet er jo positive. Valgerd Svarstad Haugland formulerte flere tiltak, men de sitter fastlåst i EU-systemet. Det er viktig å huske på hva lokalpolitikere og forretningsstanden kan gjøre selv med dette, og det har de begynt å vise mange steder. Hvis en butikkeier har sett seg lei på innbrudd eller andre problemer relatert til spillemaskinene sine, kan han bare fjerne dem.

Du nevner EU. I forhold til det reglementet hadde det vært helt uproblematisk å forby spilleautomater. Men å gi monopol til Norsk Tipping på denne virksomheten, slik myndighetene ønsker, strider mot det samme reglementet. Er ikke det rart?

Jo, helt klart. De sentrale myndighetene vakler imidlertid veldig. Du vet, det er sterkt press på Norge. Vi skal jo være så rike og humane. Tenk på Stoltenberg senior og Gahr Støre og deres tilknytning til Røde Kors, for eksempel. Store organisasjoner som dette har hatt stor påvirkning. På en måte kan man si at dette er en dobbeltmoral. På 90-tallet var det frislipp. De nye reglene er mer restriktive, og sånn sett ser det ut til at folk tar til fornuften. Nå venter man bare på utspillet fra EU-systemet, så får vi se hva som skjer.

Hvorfor er det slik at Norge lenge har vært langt mer liberalt enn våre naboland?

Vi har en lovgivning på dette i Norge; pengespill er forbudt. De unngår dette ved å bruke betegnelsen «lotteri». I gamle dager visste folk at dette er farlig. Hadde politikerne sett over til Sverige og Danmark, hadde de skjønt hva de skulle gjort. I stedet lukket de øynene og ga et frislipp. Etter vanvittig lobbyvirksomhet. ble en frihandel-tankegang førende. Du vet, ingen andre land har så mange automater som vi har. De kaller dem forøvrig ikke pengeautomater eller pengespillautomater.

Hva kaller de dem da?

«Gevinstautomater». Pengespill er jo som kjent ulovlig.

Powered by Labrador CMS