Barnevern vernes ikke
HiST fratar studentene på barnevernspedagogikk 22,5 prosent av undervisningen deres.
Undervisningen for første årstrinn på barnevernspedagogikk ved HiST er redusert fra 158 til 123 timer dette semesteret. Også andre og tredje årstrinn er rammet av nedskjæringer. Årsaken er først og fremst mangeårige kutt fra Kunnskapsdepartementet.
– Når det kuttes i undervisningen, blir de utdannede barnevernspedagogene dårligere. Vi frykter at studentene skal gjøre det svakere på eksamen som følge av kuttene, sier studenttillitsvalgt Elling Hermstad.
Hermstad og medstudentene Helga Bjørk og Åse Angvik Danielsen har bestemt seg for å ta opp kampen mot de økonomiske kuttene. Våpenet de vifter med er en fersk rapport fra en intern evaluering av barnevernspedagogutdanningen.
– Rapporten slår i bunn og grunn fast at alle sidene ved vår utdanning er viktig, og at det ikke kan kuttes noen steder. Utdanningen er bra, men økonomien for dårlig, sier de tre førsteårsstudentene.
Sparer 100 000
Undervisningskuttet gjør at programmet for barnevernspedagogutdanning sparer totalt 100 000 kroner. Studentene mener beløpet er så lavt at ledelsen bør kunne finne andre midler som kan omfordeles.
Andre linjer ved samme avdeling har måttet redusere studieplasser. De tre siste årene har det blitt fjernet 159 plasser i utdanningene ergoterapi, sosionom og vernepleie.
– Vi har mistet til sammen 13 millioner kroner over tre år på grunn av reduksjon i antall studieplasser på ergoterapi, vernepleie og sosionomstudiet, sier rektor Trond Michael Andersen ved HiST.
– Det kan kuttes i studieplasser, eller det kan kuttes på andre måter. Det behøver ikke å være slik at kvaliteten på undervisningen henger sammen med antall forelesningstimer, mener rektoren.
Vurderer å flytte
Studentene krever imidlertid å få tilbake de timene som er tatt fra dem.
– Dette regnes som en av de beste barnevernsutdanningene i landet, men nå spørs det hva som vil skje. Noen av studentene i første klasse sier de allerede vurderer å skifte lærested, hevder studenttillitsvalgt Hermstad.
Han ramser opp flere resultater av innskrenkningene.
– Blant annet har størrelsen på basisgruppene blitt doblet siden nittitallet. Tidligere var det 7-8 studenter i basisgruppene. Nå er vi 14-15 per gruppe. Og tidligere hadde vi en hel stilling som arbeidet for å skaffe studentene praksisplass. Nå er denne redusert til 30 prosent.
I mars trakk Lars Nygård seg fra sin stilling som dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS). Han sa da til Under Dusken at avgangen blant annet var en protest mot de økonomiske nedskjæringene ved avdelingen.
Kutt over hele linja
Programansvarlig Inger Jacobsen ved barnevernspedagogutdanningen sier at hun er glad for studentenes engasjement.
– Det er ikke noen motsetningsforhold mellom det studentene mener og det vi mener. Vi ønsker også mer lærerstyrt undervisning. Men den anstrengte økonomien ved AHS har også gått utover oss, ettersom kuttene har blitt fordelt på hele avdelingen. Vi har dessuten hatt inntjeningskrav siden 1999, da det ble kuttet fra 90 til 75 studieplasser på barnevernspedagogikk. Utgiftene våre er hovedsakelig lønnsutgifter, og i liten grad driftsutgifter. Og det er ingen krav til hvor mye læringsstyrt undervisning vi må ha. For å si det litt grovt, vi vet ikke hvor billig vi kan drive før studentene sier fra.
– Men nå sier de fra?
– Ja, og det er kjempefint, svarer Jacobsen.
Hun avventer nå forslag til tiltak fra rektor etter internevalueringen.
– Vi kan jo håpe at vi får tilført midler, avslutter hun.
Realfag prioriteres
Studentene føler at deres utdanning er mindre verdsatt enn for eksempel realfag.
– Denne saken viser hva politikerne prioriterer. Når vi er ferdig utdannede, skal vi hjelpe de aller svakeste i samfunnet, nemlig barn med sosiale problemer. Det er et ganske tydelig politisk signal når det kuttes i vår utdanning. Det er realfagene det satses sterkest på, mener Hermstad, og viser til høgskolens pr-stunt i fjor, da kvinnelige studenter ble lovet gratis pc om de søkte informatikkstudiet.
– Det viser at pengene finnes, det er bare snakk om viljen til å bruke dem.
