Bekrefter kreftmistanken på Rosenborg
Rapporten framlagt av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) bekrefter mistanken om høy kreftforekomst på Rosenborg. Et kjemifag peker seg ut som synderen.
På gårsdagens konferanse i forbindelse med publiseringen av resultatene fra undersøkelsen, kom det fram at kjemikere ved Rosenborg-laboratoriene har vært overeksponert for kreftfremkallende stoffer.
– Hensikten med undersøkelsen var å belyse om det var en overhyppighet av kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborg, sier STAMI-forsker Petter Kristensen, som ledet konferansen.
Høy kreftforekomst
Undersøkelsene som koblet ansatte og studenter opp mot kreftregisteret startet for tre uker siden. Resultatene som nå foreligger, kommer i tillegg til ekspertutvalget som er ledet av Folkehelseinstituttet. Totalt avdekket rapporten 124 krefttilfeller hos 114 personer, litt over det som var forventet. Men hos enkelte grupper er kreftforekomsten svært høy.
– Vi ser at de som tok doktorgrad ved Rosenborg, i tillegg til de som tok et kjemikurs kalt K20 har veldig høy forekomst av kreft. Det er særlig en periode fra 1985 til 1989 som stikker seg klart ut, sier Kristensen.
STAMI-forskeren påpeker også at man trolig har fått avdekket de tilfellene som fantes, og at disse har med Rosenborglaboratoriene å gjøre.
Usikkerhet om årsaker
Når det gjelder årsakene til de høye kreftverdiene, er forskeren forsiktig med å konkludere.
– Vi vet at det er noe med kjemifaget K20, og her brukte man benzen. Men vi kan ikke si at det er dette som er årsaken.
I siste nummer av Under Dusken går kjemiker Elisabeth Egholm Jacobsen ut og mener at benzen umulig kan være årsaken til krefttilfellene. Hun forklarer dette med at laboratorierutinene ved Rosenborg er de samme i dag som de var på den tiden.
– Kjente dere til at de ansatte mente benzen ikke kunne være årsaken da dere begynte undesøkelsen?
– Jeg leste først saken i Under Dusken, og det er vanskelig å bekrefte eller avkrefte eventuelle årsaker i denne undersøkelsen. Flere har pekt på benzen som årsak, men vi kan altså ikke si noe sikkert.
Han anbefaler derfor NTNU om å gjennomføre årsaksrettet forskning for å avklare dette.
– Vi vil bruke denne rapporten og se nærmere på hva vi skal gjøre. Vi er i tett dialog med granskningsutvalget, og videre forskning vil basere seg på dette materialet, sier rektor ved NTNU Torbjørn Digernes.
Mulig med helseovervåking
STAMI-forskeren pekte også på mulighetene for overvåke helseutviklingen til de som har jobbet på Rosenborg-laboratoriene, men vil verken anbefale eller fraråde NTNU et slikt tiltak. Rektor kan heller ikke si sikkert om hva NTNU kommer til å gjøre.
– Vi behandler dette fortsatt som en meget viktig sak. Vi skal fange opp det som måtte komme av ytterligere informasjon og vurdere eventuelle tiltak fortløpende, sier Digernes.
En eventuell overvåkning av de som er berørt av saken vil antakelig kreve en ny konsesjon fra Datatilsynet. Dagens konsesjon, som ble innfridd i forbindelse med undersøkelsen, går nemlig ut 1. juli 2007.
