– Beskytt individene, ikke ideene
ISFiT: Flemming Rose framhever retten til å stille kritiske spørsmål og drive satire.
Muhammed-karikaturene som ble publisert i Jyllands-Posten den 30 september 2005 vekket sinne og frustrasjon over hele den muslimske verden. Avisens daværende kulturredaktør Flemming Rose hadde det overordnede ansvaret for trykkingen. Han var aktuell under ISFiTs tredje «plenary session», der temaet var ytringsfrihet. Under Dusken fikk noen minutter med ham i forkant.
– Gitt denne påstanden: Vi som er vokst opp i en kristen stat som Norge, med en kristen formålsparagraf i skolen, og en statskirke, har et moralsk eierskapsforhold til denne kulturen. Dette gjør det naturlig å harselere med dens hellige symboler. Denne retten er ikke nødvendigvis like naturlig overfor islam. Hvor enig er du i dette?
– Hvis du stiller spørsmålet: Hvorfor er det like presis i den vestlige kultur at de vestlige frihetsgrader har slått rot, er du nødt til også å se på kristendommen. Disse frihetsgradene ble utviklet, de kom til verden i opposisjon til kristendommen, på tross av den.
– Ta for eksempel kristendommens skille mellom det guddommelige og det verdslige: Den erkjennelsen at lovene er laget av mennesker, ikke av Gud, og at de dermed kan være gjenstang for kritikk, og flere andre ting – hva skal man si, har lagt et fundament som peker framover mot opplysningstiden og den sekulære verden.
Han fortsetter:
– Men jeg synes at hvis du ser på verden i dag, og på spørsmålet om religionsfrihet, så er det presis de samfunn som er sekulære, eller som har blitt sekularisert, som har den største graden av religionsfrihet. Og det tror jeg ikke er tilfeldig. For i de landene der religionen er ved makten, der er det ingen religionsfrihet overhodet. Og den ultimate religionsfrihet er retten til å si nei til religion. Hvis du ikke har retten til å si nei til religion, så har du ikke religionsfrihet.
– Kan jeg få spørre-
– Hvis du ser på den danske folkekirken, så er det en kirke som er selvstyrt, og som i en viss grad finansieres av staten. Men jeg vil si at staten er religiøst nøytral, selv om vi har en folkekirke i Danmark – og det tror jeg er mye mer viktig. Men jeg tror ikke religioner har noe særskilt krav på beskyttelse, bare fordi de er religioner.
– Men hva med de svake enkeltindividene bak religionen, har de noe krav på beskyttelse?
– Bestemt, som individer har de krav på beskyttelse, men den ideologi, den trosretning som de bekjenner seg til, den har ikke krav på beskyttelse. Tvert imot mener jeg at alle ideer skal utfordres og kritiseres, og man skal gjerne drive satire med dem, på alle mulige måter. Og det er den vestlige sivilisasjons historie, at vi hele tiden er i en prosess der det å utfordre og stille kritiske spørsmål er en grunnleggende forutsetning for det samfunn vi har.
– Selvfølgelig er det slik at minoriteter skal ha rett til beskyttelse i en demokratisk samfunnsform, men de ideer minoriteter bekjenner seg til har ikke krav på beskyttelse. Hvis du skulle si det, så ville du ikke ha noen rett til å kritisere nazistene i Tyskland. På 1920-tallet var nazistene en minoritet i Tyskland. Skulle man ikke ha rett til å kritisere dem før i 1933, da de kom til makten? Det synes jeg er absurd. Det er en misforståelse som ligger i begrepet «minoritetsbeskyttelse». Det er individene som har rett på beskyttelse, ikke ideene deres.
– Ville karikaturene ha blitt tatt annerledes imot om de var blitt laget av andre- eller tredjegenerasjons innvandrere i en muslimsk forstad i København?
– Det vet jeg ikke. Men for meg er det ingen essensiell forskjell mellom å kritisere en gruppe innefra eller utenfra. Jamfør eksempelet med nazistene. Skulle bare nazister ha rett til å kritisere nazister? Skulle bare kommunister ha rett til å kritisere kommunister? Skal bare muslimer ha rett til å kritisere muslimer?
