Den digitale tidsbomben
På Institutt for datateknologi og informasjonsvitenskap (IDI) tar forskere ansvar for at det som skrives i dag kan leses om hundre år.
– Digital informasjon kan bli vanskelig tilgjengelig over tid. Da snakker vi om veldig lang tid. Ikke fem til ti, men femti til hundre år, sier professor Mads Nygård ved IDI.
Sammen med professor Kjetil Nørvåg leder han forskningsprosjektet LONGREC. De jobber med å gjøre det mulig å i framtiden hente ut informasjonen som lagres i dag.
– Utilstrekkelige metoder
– Vi må ta vare på data på en eller annen måte. Vanligvis har man to alternativer. Enten konverterer man dem hele tiden til nye formater, eller så venter man til man trenger dem. Da lager man et program som får datamaskinen til å se ut som den er en leser for det formatet. Det er problemer knyttet til begge alternativene, sier han.
Å finne en løsning på disse problemene engasjerer forskere over hele verden, og de er relevante for mange bedrifter og foretak.
– Når du for eksempel laster ned filer fra internett har du ikke noen dato du kan stole på. Du vet når du har lastet det ned, men du vet ingenting om når det er laget, sier Ketil Nørvåg.
Professorene forteller at deres arbeid kan brukes til informasjonsorganisering. For eksempel kan tegninger av skip være lagret hos én bedrift. Når den bedriften selges, overtar en ny bedrift tegningene.
– Hvem har ansvaret for dem? Det er ikke minst et sikkerhetsspørsmål, sier Nygård.
Ennå ulønnsomt
Arbeidet er fordelt på flere store aktører, som Riksarkivet, Bankenes betalingssentral, Det Norske Veritas og Utenriksdepartementet. Men det er NTNU-professorene som har ansvaret for grunnforskningen.
– Vi driver blant annet og utvikler indekseringsmetoder. De vi har kommet fram til så langt er ennå ikke lønnsomme i den virkelige verden, fordi der er datamengdene så store. Men de er skritt på veien, sier Kjetil Nørvåg.
Med seg i forskningen har professorene tre utenlandske doktorgradsstipendiater. Den ene, kineseren Feng Luan, har mastergrad fra universitetet i Uppsala.
– Dette er første året mitt. Vi leter blant annet gjennom internettartikler som handler om datalagring, og prøver å finne det beste og nyeste. Vi studerer dem grundig én etter én, og det har blitt cirka femti så langt, sier han.
