Den nye oljen

KRAFTPRODUKSJON

– Flytende vindmøller forankret på dypt vann trekkes stadig fram som den nye energikilden for Norge. Hva er det som fortsatt mangler før de blir virkelighet?

Illustrasjon: Helene Engeness Mørk, Under Dusken– Det er mange ting som mangler. Alt fra regelverk til infrastruktur og tekniske løsninger. Man har kommet kort eller langt på ulike aspekter. Om man med «virkelighet» mener mange havbaserte møller slik at resultatet monner, mangler det en forståelse av at hurtig utvikling ikke skjer av seg selv. Derfor trenger man mekanismer for å få det nye fram, som for vannkraft og olje i sin tid.

– Enkelte sammenlikner potensialet i vindenergien med oljeutvinningen på norsk sokkel. Hva mener du om denne sammenlikningen?

– Jeg tror det er en god sammenlikning. Det er NTNUs standpunkt at flytende vindmøller vil utgjøre den tredje energi-æraen, etter utbyggingen av vannkraften, og så petroleumsepoken. Det er potensial for en slik æra i dette århundret, og det er veldig spennende for studenter som er med på å gjøre dette virkelig.

– Hvilken rolle spiller, og har NTNU spilt, i denne saken?

– NTNU prøver å gi grunnleggende ferdigheter på brede områder. Noen må jobbe med dette for at det skal bli virkelighet. Dyktige studenter vil være NTNUs viktigste bidrag. Utover det har NTNU tatt initiativ på tvers av fagmiljøer, og også nasjonalt for å løfte dette fram. Til å begynne med vil virkeligheten være noe annerledes enn hva man ofte tenker seg. Det kommer ikke til å komme noen store selskaper og si: «Nå skal vi ha 100 studenter til å jobbe med havvindmøller.» Studentene som vil drive med dette må være modige, og si: «Vi er ingeniører, og vi skal være med og lage framtida.»

– Hvilke muligheter ligger i dette for norsk næringsliv?

– Mulighetene er veldig, veldig gode. Et eksempel er at med flytende vindmøller kan et område på 50 ganger 80 kilometer gi omtrent like mye kraft som den totale norske vannkraften, som er på cirka 125 terawattimer. Og den har vi jo klart å gjøre ganske mye med. NTNU er ganske aktiv på å fronte dette faktumet, og har nylig vært invitert til Stortinget for å orientere om dette.

– Tror du norske kraftprodusenter vil ivre etter å ta slike møller i bruk?

– Noen av dem. Man vil gjerne se ferdige løsninger som er mulige å handle inn og sette rett i produksjon. Først må dette utvikles og det krever mot, vilje og langsiktighet som ikke alltid er så enkelt å få til i en travel hverdag. Noen er der nå, noen vil komme. Jeg tror det vil endre seg, og det vil ta litt tid. Mot vil kreves flere steder, også politisk om man skal få dette til.

– Åslaug Haga har nylig vært ute i Dagbladet og lovet bevilgninger til utvikling; tror du det blir noe av dette?

– Pengene hun har lovet til prosjektet til StatoilHydro, Hywind, det tror jeg blir noe av. Men selv med titalls millioner kroner vil dette bare være en begynnelse. Det er mer som skal til, for eksempel utviklingsplaner og forpliktende offentlige innkjøp.

– En av grunnene til at Norge får så mye ut av oljen er at staten involverer seg. Hvilken rolle har staten i forhold til vindkraftutbyggingen?

– Det er bare staten som kan drive fram en slik æra; investeringene som kreves er så omfattende. Utbyggingen kan bli tilsvarende en ny norsk oljenæring. Krevende vil det bli uansett, men evner vi å få til et nasjonalt samarbeid kan vi klare det. Jeg er langt fra sikker på at vi evner å få til et slikt samarbeid.

– Vil det ta lang tid før vindmøllene kan brukes i stor skala?

– I begynnelsen vil det gå saktere enn folk tror. Så vil det gå fortere enn folk tror, fordi det har kommet tekniske løsninger med store fortrinn. Det vil gå fort også fordi andre land ikke kommer til å vente på oss. Så får Norge bestemme selv om de skal være med eller ikke.

– Står vi overfor andre utfordringer?

– Jeg tror det problemet vi har nå er den økonomiske tenkemåten. Den tar bare hensyn til forholdene slik de er for oss akkurat nå, ikke til spørsmål om bærekraftighet. Jeg tror det vil ta tid før vi klarer å snu denne tenkemåten.

– Mange er motstandere av konvensjonelle vindmøller. Ser du for deg motstand mot dette konseptet?

– Det tror jeg blir i mindre grad. Slike vindmøller kan flyttes etter hensyn til fiskeressurser, vandreruter for dyr som hval, og lignende. Poenget ellers er at de står til havs og er ute av syne fra land. I seg selv er det en fordel ved at det blåser mer og jevnere der.

– Er det blitt gjort forsøk med flytende vindmøller i andre land?

– Det gjøres forsøk med bunnfaste konstruksjoner. Internasjonalt blir man bedre og bedre på sånt. Andre land har mer omfattende satsninger og støttesystem enn vi har i Norge.

– Har du noe du vil si til lesere som har blitt nysgjerrige, og vil være med på dette?

– For å få fram havbaserte vindmøller og alt hva som ligger av muligheter rundt det, kreves kunnskap på en rekke områder innen teknologi, økonomi og samfunn. Om jeg skal driste meg til å si noe: Lær deg fag godt, frykt ikke hva man ennå ikke kan, men gjør noe med det. Bland det hele med en god porsjon sosiale ferdigheter slik som ved innsats på Samfundet, og ta vare på og utvikle en selvstendig «indre glød og flamme». Da vil man finne muligheter som passer for seg og samtidig kunne være med å skape løsninger framtiden trenger.