Døsing på Gløs
Professor Kolbein Bell mener sivilingeniørstudentene er for slappe – og at ledelsen syr puter under armene deres.
– Hva mener du med at sivilingeniørstud__ente ne er for slappe?
Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen, Under Dusken
– At de ikke jobber hardt nok, naturligvis. Det er bare å se på den høye strykprosenten. Ifølge Adresseavisen er det 42 prosent som blir ferdig med studiet på normert tid – det er under halvparten! Med den nye karakterskalaen, hvor grensen for å stå er så langt ned som 35 av 100 poeng, synes jeg det er betenkelig.
– Du har jobbet ved NTNU siden 1964. Merker du store nivåendringer hos studentene dine?
– Helt klart. Dersom jeg hadde gitt dagens studenter en av mine gamle eksamener, er jeg temmelig sikker på at strykprosenten ville ha blitt enda høyere enn den er i dag.
– Det høres ut som alt var mye bedre før. Er du redd for å bli oppfattet som lite reform- og studentvennlig med en slik påstand?
– Nei, overhodet ikke. Det er ikke reformer av systemet i seg selv jeg ønsker å rette kritikken mot, heller ikke studentene. Dette handler om ledelsen. Jeg tier gjerne dersom ledelsen uttaler at de driver et masseuniversitet, men slik er det ikke. «Kvalitet» er blitt mantraet på NTNU, men hvor blir det av den?
– Så du mener kvaliteten er for dårlig idag?
– Ja. Det er en skremmende tanke at studenter med karakteren E i snitt skal kunne bli siviliingeniører, langt mer en del av arbeidsmarkedet. Setter du deg på et fly, ser du helst at piloten vet mer enn et absolutt minstekrav om hva han driver med.
– Studiemiljøet i Trondheim er rikt på muligheter. Tror du ikke disse studentene har opparbeidet andre viktige kunnskaper ved å delta i en gjeng på Samfundet eller i UKA?
– For all del. Det finnes garantert de som har prioritert Samfundet foran studiene, og som likevel har vist seg som gode ingeniører. Men dette er unntaket, og ikke regelen. Det som er litt irriterende, er at det virker som noen studenter synes studiene burde tilrettelegges for å kunne delta på Samfundet! Det gjør at studentene jobber altfor lite og blir hengende bakpå.
– Hvor mye bør studentene jobbe da?
– Dette føler jeg er kjernen av problemet. Det er på tide vi tar en diskusjon om hva et emne på 7.5 studiepoeng innebærer. Såvidt meg bekjent, innebærer et slikt fag 12 timers arbeid per uke. Hvis man tar fire emner, blir arbeidsbelastningen på 48 timer per uke i semsteret. En gjennomsnittlig sivilingeniørstudent jobber cirka 33 timer. Jeg legger opp mine fag etter 48. Dette regnestykket går ikke opp.
– Hva mener du bør gjøres?
– Jeg tror det er noen helt enkle grep som kan bedre dette. For det første bør kontinuasjonseksamenen (konten) fjernes. For det andre bør gjentaksordningen endres på slik at studentene fokuserer mer på de emnene de tar der og da, og ikke hele tiden tar opp gamle emner. Det bør også gjøres mer komplisert å klage på karakterer.
– Tror du studentene klarer å tilpasse seg slike endringer?
– Helt klart. Jeg har opplevd mange studenter fortelle om utenlandsstudium hvor de har måttet jobbe langt mer enn her hjemme. De har ikke klaget over det, tvert imot! Det vil selvfølgelig alltid være noen som må jobbe mer enn andre, men et viktig poeng er at dette går begge veier. Dersom studentene engasjerer seg mer i et fag, blir det inspirerende for oss som lærer bort. Slik kan vi komme inn i en god sirkel, i steden for en ond, slik det er nå.
– Sier du at lærekreftene er for dårlige?
– De kunne nok blitt bedre. Det er ikke så veldig motiverende å undervise studenter som sover, strikker og leser avisen. Det triste er at det gjør kursene grå og kjedelige. Hadde studentene engasjert seg mer og forberedt seg bedre, hadde de hatt det mye morsommere. Tenk så gøy det er å mestre noe!
– Tiden er et dilemma her. Tror du mange studenter føler at de ikke har tid til alt, spesielt når bedrifter hevder at utenomfaglige aktiviteter får stadig mer å si?
– Et annet viktig problem: Bedrifter som uttaler slike ting er en fare for studiemiljøet fordi de underkjenner vårt arbeid. De som ønsker studenter med slik kompetanse, ønsker ikke ingeniører, men folk som har god greie på det faglige og mer greie på kommunikasjon og kundebehandling. De som ønsker slike arbeidsoppgaver, burde hatt et annet studium å gå til. Hvis ikke, ender det med at vi i Norge må hente inn kompetanse utenfra, og det ville være synd. Men vi klarer ikke opprettholde det internasjonale kompetansenivået på denne måten.
– Du ønsker bedre kvalitet og mer studiefokus. Det kan høres ut som høyere utdanning ikke er for alle?
– Alle med generell studiekompetanse burde ha muligheten. Men mange ødelegges av systemet. De burde få beskjed mye tidligere om at de kanskje passer bedre et annet sted. Høyere utdanning er faktisk ikke en menneskerett, det krever noe. At ikke alle har det som trengs, må vi bareakseptere.
– Du skal snart gå av som professor. Hvorfor kommer du med dette utspillet nå?
– Jeg er opptatt av studentene. Jeg tror det ligger mye urealisert faglig potensiale hos dem, og det er det opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å ta tak i. Det er ikke studentenes feil, dette, så mye som det er ledelsen, og da snakker jeg om ledelsen helt til topps. At studentene ikke har selvdisiplin nok, er en ting, en annen er at studiet tilrettelegges etter studentenes ønsker. Det må gjøres noe, og jeg er gjerne hoggestabb for å få diskusjonen på bordet!