Dragvoll skjæres til beinet
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet. Smak litt på navnet. Allerede her er dragvollstudentene utelatt.
12 år etter at Norges tekniske høgskole og Den allmennvitenskaplige høgskolen ble slått sammen til NTNU er det lite som vitner om et helhetlig universitet. I dag er det fremdeles stor forskjell på Dragvoll og Gløshaugen. På individnivå kan man fleipe om stereotypiske kleskoder og politisk standpunkt. På systemnivået er også tendensen synlig. I år må SVT-fakultetet bruke 28 millioner av egen lomme for å få endene til å møtes.
Illustrasjon: Asbjørn Hammervik Flø, Under DuskenFor 2006 og 2007 mistet NTNU 90 millioner i bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, og det er blitt kuttet over hele linjen. Fag på Dragvoll skrapes til beinet, og det vanskelig å forstå at det skal kunne kuttes mer.
NTNU har som mål å være blant de ti beste universitetene i Europa innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag innen 2020. Dette er ingen billig affære. Små klasser, tett oppfølging av studenter og utstrakt laboratorievirksomhet koster mye. Et sted må disse pengene komme fra, og når budsjettet skal gjøres opp i år, er det nok en gang studier ved Dragvoll det går ut over.
Departementet bevilger penger etter hvor mange studiepoeng studentene produserer. I et økonomisk perspektiv er det i NTNUs interesse å ha mange studenter som produserer poeng mens de bruker minimalt med ressurser.
Selv om fagene på Dragvoll kan være krevende, er de likevel billige i drift. Å samle 300 personer i en «kinosal» to ganger i uken krever ikke mye ressurser. Når det i tillegg kuttes i antall seminarer blir det ikke mange timer undervisning bak hvert studiepoeng. For dragvollstudentene blir det dessverre ikke stor forskjell på å være student og bibliotekvanker. Dette står i sterk kontrast til kvalitetsreformens intensjon. Der står det at studentene skal ha krav på bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning.
I fjor skrev Under Dusken om de såkalte «44-fagene». Dette er fag ved Dragvoll der det angivelig ikke kreves mer enn en bussbillett til eksamen for å stå. Felles for disse fagene var at de hadde flervalgseksamen, en eksamensform som er en konsekvens av stramme budsjetter. I følge kilden fra nevnte sak kunne man fint stå i disse fagene uten å se på annet enn emnenavnet. For NTNU som bedrift betyr dette penger i kassa. Som utdanningsinstitusjon er det uheldig da det er diskutabelt hvorvidt slike eksamener måler studentens kunnskap.
En trenger ikke lete lenge for å finne flere eksempler på kutt som ikke går i dragvollstudenters favør. Tidligere hadde alle fag ved institutt for statsvitenskap og sosiologi to oppgaver i semesteret. Fra høsten 2006 sluttet instituttet med det. Da blir det vanskeligere å følge opp intensjonen til Kvalitetsreformen.
Den siste tiden, i forbindelse med Stjernø-rapporten og det økende antallet universiteter i landet, har det vært en debatt om hva et universitet skal være. Satt på spissen er Dragvoll Norges tekniske høgskole sitt alibi for å kunne kalle seg et universitet, og ikke en høyskole.
Dragvollstudentene produserer studiepoeng som gir NTNU penger, men blir ikke tilgodesett ved budsjettildelingen. Mulig er det slik det må gjøres om NTNU skal bli internasjonalt fremragende i 2020. Synd det går utover tusener av studenter.