Dragvollstudier må legges ned
NTNU må spare inn 70 millioner og kutter derfor i studietilbudet. Nå har studenter og ansatte fått nok. De frykter for framtida til Dragvoll-miljøet.
UNIVERSITETSPOLITIKK
– NTNU har et nasjonalt ansvar innenfor en del av studiene ved vårt institutt. Det er stor fare for at ingen vil begynne på mastergrader når de føler de mangler faglig grunnlag, sier studentene Eline Hansen Sommerstad og Sissel Schjølberg Halse.
De er begge tillitsrepresentanter ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier, og mener universitetet er i ferd med å miste store deler av sin faglige bredde. NTNU ønsker nemlig å kutte antallet emner og redusere kravet for å ta en mastergrad ved instituttet fra 82,5 til 45 fordypningspoeng. Det innebærer at man kun har halvannet semester med faglig fordypning før man begynner på master.
– Fagene man tar i bachelorgraden skal bygge opp selvtillit som ruster en til mastergraden. Kuttes emnene blir det umulig å gå i dybden innenfor et område, og studentene mister det faglige grunnlaget, sier studentene.
Studieretningene som rammes ved instituttet er språklig kommunikasjon, lingvistikk, fonetikk og swahili. I tillegg legges mastergraden i kristendom, religion og livssyn ned, og det vil ikke tas opp studenter ved kulturminneforvaltning. Gresk fordypning skal også legges ned.
Studiene i språklig kommunikasjon, fonetikk og swahili er unike i Norge, og NTNU har tatt på seg et nasjonalt ansvar for disse fagene. NTNU er dessuten det eneste norske universitetet som tilbyr utdanning i swahili.
Kutter i bredden
Dekan Kathrine Skretting ved Historisk-filosofisk fakultet (HF), mener situasjonen er svært vanskelig.
– Vi var nødt til å finne tiltak for å spare penger, men kuttene er en direkte konsekvens av lave bevilgninger. Det er et spørsmål om vi klarer å opprettholde den faglige bredden. Må vi kutte i fag, kutter vi jo også i bredden, forklarer hun.
Bakgrunnen for kuttene er at NTNU må spare inn nesten 70 millioner kroner, etter at Kunnskapsdepartementet reduserte basisbevilgningene til universitetet med 20 millioner i 2006 og 47,9 millioner i 2007. Derfor har alle fakulteter fått beskjed om å finne sparetiltak, men fordi NTNU har en teknologisk hovedprofil, frykter mange at Dragvoll-fagene vil rammes hardest.
En viktig grunn til de store reduksjonene i bevilgningene er at NTNU har tatt inn for mange studenter. Departementet har satt en øvre grense for hvor mange studenter universitetet kan ha. Derfor valgte NTNU å adgangsbegrense deler av studentopptaket, men i 2006 tok universitetet opp 282 studenter over grensa. Dette medførte at departementet kuttet ytterligere i basisbevilgningene til NTNU. Konsekvensene av dette kuttet merkes først nå.
– Vanskelig med spesialisering
Studenttillitsvalgt Vegard Austmo ved HF-fakultetet er også bekymret for framtida til dragvollstudiene. Han mener det er flere ting enn kutt i fagtilbudet som gjør at fagene på Dragvoll nedprioriteres.
– Både kutt i gruppeundervisning og veiledning, og sammenslåing av fag, går utover fordypningen i studiene. Dette gjør det vanskeligere å spesialisere seg. Men tar man en mastergrad er det jo nettopp spesialkunnskap som er viktig, argumenterer han.
– Et sted må man jo spare inn pengene?
– Jo, men kuttene sørger for å redusere den bredden vi ønsker å ha på universitetet.
Som et tiltak for å unngå at kuttene bare rammer Dragvoll, vil prorektor Julie Feilberg at alle fakultetene skal gå gjennom studieprogrammene sine for å se etter muligheter for innsparing.
– Alle har fått i oppdrag å spare penger. Men vi må redusere antallet studieplasser på Dragvoll. Dersom det er slik at vi mister bredden i fagene vi tilbyr er det veldig uheldig, for miljøet på Dragvoll er en viktig del av NTNUs profil, sier hun.
Hun legger likevel ikke skjul på at det vil være vanskelig å foreta kutt ved for eksempel sivilingeniørstudiene.
Ansatte sykemelder seg
Også de ansatte har fått merke den vanskelige økonomien på kroppen. Flere ved Institutt for språk og kommunikasjonsstudier har sykemeldt seg, og mange frykter for å miste jobben.
– Dette er en vanskelig situasjon. Men jeg vil understreke at det i første omgang er snakk om forslag til kutt, ikke vedtatte kutt, sier prorektoren.
Hun håper at bevilgningene fra departementet vil ta seg opp ved neste års budsjett.
Statssekretær Per Botolf Maurseth ved Kunnskapsdepartementet mener derimot ikke at det finnes en direkte sammenheng mellom situasjonen for enkeltstudier og kutt i bevilgningene.
– Universitetene har stor frihet til å velge hva de selv vil bruke pengene på. Dersom man velger å kutte i humanoria, er dette NTNUs valg, ikke departementets, sier han.
– Basisbevilgningene fra departementet er jo der nettopp for å bidra til å opprettholde bredde og stabilitet ved fagtilbudet til universitetene. Er det ikke naturlig at det er slike fag som får svi da?
– Basisbevilgningene skal bidra til bredde, men vi ønsker uavhengige og selvstendige universiteter med stor lokal frihet. Derfor legger vi oss sjelden opp i hvor universitetene velger å kutte.
