– Eksperter i team er blant universitetets dårligste fag
NTNUs hjertebarn er ikke like kjært for alle.
EKSPERTER I TEAM
Han er landsbyleder ved Eksperter i team (EiT) og instituttleder ved Institutt for marin teknikk.
Studentene som skal ta EiT søker seg til forskjellige «landsbyer», der de blir plassert tilfeldig på grupper med studenter som har andre fagbakgrunner.
– Mye av problemet ligger i at gruppene blir så spredt faglig at ingen får noe utbytte.
For mye prosess
Berge mener EiT er en god tanke som blir dårlig gjennomført.
– Studenter i dag er gode på gruppearbeid og konfliktløsning, etter å ha vært igjennom mye av dette i skolen. Det store fokuset på prosess og gruppearbeid hos EiT bygger på en gal virkelighetsforståelse.
I EiT skal det skrives to rapporter, hvor prosessrapporten teller 40 prosent og fagrapporten teller 60 prosent. Berge mener fokuset på prosessen er altfor stort. Landsbyen han leder har et teknologisk tema og fokus på det faglige innholdet. Prosessen vektlegger Berge i liten grad. På den måten får både han og studentene større utbytte av EiT.
Feid under teppet
I 2005 kom en rapport fra NIFU-STEP om eksperter i team, som gir Berge støtte til mange av meningene sine.
– 50 prosent av studentene får ikke brukt faglige kunnskaper i EiT. Det er oppsiktsvekkende når vi snakker om studenter på masternivå. Rapporten peker også på mange «common-sense» landsbyer der det faglige begrenser seg til sunn fornuft. Slik hører ikke hjemme på et universitet.
Han fortsetter med å fortelle om hvordan rapporten ikke har blitt nevnt verken under forberedelsene til forrige semesters eller vårens EiT.
– Vi kan si rapporten er blitt feid inn under teppet. Ledelsen i EiT er ikke så flinke til å ta signaler.
Studentene misfornøyd
Også studentene mener EiT har et stort forbedringspotensiale.
– Når et fag er obligatorisk for så mange bør vi kunne kreve mye tilbake, sier Trond Blesvik, tillitsvalgt fra fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.
Han får støtte fra et knippe andre tillitsrepresentanter. De er alle enige om at faget har for dårlig kvalitet og lite faglig relevans.
– Å få fjernet hele emnet er en utopi, så målet må være å heve kvaliteten på faget, sier Nils Smeland, fra studieprogramsrepresentant for bygg og miljøteknikk.
Han mener det burde bli strengere føringer for valg av landsby, slik at bare studenter med mulighet til å samarbeide godt om relevante oppgaver kommer sammen.
Henrik Larsen fra fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er enig.
– Skal en utrede et nybygg vil for eksempel to studenter med bakgrunn fra bygg og geologi ha stort utbytte av å jobbe sammen, mens en humaniorastudent kan være malplassert blant dem.
Slik faget fungerer i dag mener de landsbyen man havner på har for mye å si for utbyttet man sitter igjen med.
– Utbyttet fra EiT er ofte veldig tilfeldig. Man kan ha flaks og komme på en bra landsby der oppgavene er gode og relevante, eller stikk motsatt, sier Larsen.
Lite relevant
– Det brukes for mye tid i forhold til læringsutbyttet, sier Øyvind Aass fra IVT
De andre stemmer i denne påstanden, og sier studentene må få brukt kompetansen de har fra fagfeltet sitt.
I dag må sivilingeniørstudentene ha ex.phil, et «ikke-teknisk emne» og et perspektivemne. Da mener representantene det blir for mye å ha enda ett fag med lite teknisk innhold.
– Mulighetene for å få brukt sin tekniske kompetanse i EiT er altfor liten. Med et så lavt faglig utbytte burde faget telt som et «ikke teknisk emne» eller et perspektivemne, sier Aass.
Berge synes emnene som skal gi perspektiv ikke fungerer.
– De ikke-tekniske emnene er noen av de dårligste fagene på NTNU. Det er en klar tendens til at de mest obligatoriske emnene er de studentene får minst utbytte av. Hva slags strategi er det fra NTNU?
