En rettferdig eksamensform?
En ny rapport fra psykologisk institutt tar opp problematikken rundt den økte bruken av flervalgseksamener. Vi spør primus motor for rapporten, Ivar A. Bjørgen, om eksamensformen er rettferdig, pålitelig og forståelig for studentene.
Eksamensform
Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen, Under DuskenI den nylig utarbeidede rapporten av Ivar A. Bjørgen og Helga Ask kommer det fram at de siste årenes eksamensutvikling ser ut til å true tidligere krav til sensur. Det hevdes blant annet at sensurordningen delvis er i ferd med å smuldre bort, og at økonomiske hensyn og ny teknologi har bidratt til at mer lettvinte og billigere eksamensformer har kommet inn i bildet. Det er her de såkalte flervalgseksamenene spiller inn.
– Hvordan bør en flervalgseksamen benyttes for best mulig å utnytte dens potensial? Kan du peke på fordeler med et slikt eksamenssystem?
– Flervalgseksamen er ikke bare én ting, og en må huske på at de blir brukt veldig forskjellig fra lærer til lærer. Man har sin faglige interesse og profil, og velger gjerne litt tendensiøst fra denne. Her hos oss (psykologisk institutt ved NTNU, journ. anm.) vil jeg påstå at vi har vært flink til å bruke eksamensformen på en egnet måte. Med det mener jeg at den blir benyttet innenfor en ramme hvor det er mulig å finne svar i pensum og hvor spørsmålene ikke er intrikat lagt opp. Det er flere eksempler på at dette kan gi dyslektikere problemer. Bortsett fra slike barnesykdommer i startfasen, er tilbakemeldingene at flervalgseksamener i kombinasjon med essays fungerer bra.
– I og med at denne sensuren blir gjort rent maskinelt; vil du si studentene blir mer objektivt behandlet enn tilfellet er på essayeksamener?
– Ikke nødvendigvis. Flervalgseksamener er ikke automatisk nøytrale. Faglærere kan blant annet lage sin egen språklige stil som ikke alle forstår. Derfor er det viktig med kontroll utenfra og stor åpenhet.
– Hvordan er stabiliteten i sensuren av denne typen eksamener?
– Studentenes rettssikkerhet er dårlig beskyttet i sensurforumene. Det har blant annet rast en diskusjon om normalfordeling skal benyttes. Ved psykologisk institutt på NTNU blir studentene ofte bedømt på bakgrunn av både essays og flervalgseksamener. Ved sensurering av essays er det veldig vanskelig å få kommisjonene til å fungere likt og bruke skalaene likt. I så måte er flervalgseksamener på mange måter enklere å gjennomføre på en pålitelig måte med stabile og rettferdige bedømmelser.
– Finnes det noen form for kontollorgan som etterser at studentene blir behandlet på en rettferdig måte i bedømmelsen av flervalgseksamener?
– Ja, resultatene blir kontrollert og forvaltet gjennom en nasjonal komite hvor jeg selv sitter. Vi har greid å ordne det slik at samme praksis følges ved de fire universitetene med psykologiutdanning i landet. Studentene konkurrerer jo tross alt om de samme plassene.
– Hvordan påvirker en mer utstrakt bruk av flervalgseksamener studentenes arbeidsinnsats?
– Hvilken eksamensform som velges er svært styrende for grunnfagsstudentene ved psykologisk institutt. Vi har fått studentenes bekreftelse på at arbeidsmønstret i studentmassen langt på vei styres av eksamensformen. Charles Darwin hadde aldri tenkt seg at det skulle være så vanskelig å overleve som hos oss. På dette nivået er eksamen veldig styrende siden det er opptaksgrunnlag for å komme videre i faget. Fra høsten av blir det kun flervalgseksamener hos oss hvis ikke studentene setter foten ned. Dette er svært beklagelig siden hele eksamenssituasjonen vil komme til å dreie seg om memorering av fakta. Norge blir i særklasse ved å innføre en slik modell, ingen andre land har lignende eksamensstruktur.
– I hvilken grad har studentene innvirkning på hvilken eksamensform som brukes?
– Mitt inntrykk er at de har et bra fagutvlg på psykologi. Studentene har vært veldig flinke til å engasjere seg i demokratiske prosesser knyttet til tematikken, dette til tross for at det tar mye tid. Mitt inntrykk er at gløshaugenstudentene slett ikke er de beste på dette. Studentene der nede er nesten som en flokk soldater som dirigeres hit og dit. De definerer seg mer som elever og lar bestemmelser som innvirker egen studiehverdag bli tatt fra øverste hold.
– Siden prosentandelen av studentene som kommer inn på profesjonsstudiet er så lav – vil du si dagens eksamenssystem er rettferdig, pålitelig og forståelig for studentene?
– Det tør jeg ikke garantere i det hele tatt. Det er dette vi prøver å finne ut gjennom rapporten. Det som er tilfellet med ferske studenter på de fleste fag, er at vi gjør altfor lite med sikte på å klarlegge hva som er læringsmålet – hva studentens oppgave er. Når studentene først har skjønt dette er det meste gjort. Men i studiehåndboka er det også formuleringer som vektlegger selvstendig vurdering og drøfting. Spørsmålet er i hvilken grad målene for læring passer en slik eksamensform. Mange av studiehåndbokas læringsmål faller bort ved å velge flervalgseksamener som eksamensform.