Enkelt genialt
Jens Carelius – The First Songs – Big Dipper
Terninger lander som regel på øvre halvdel når musikk anmeldes, og superlativer har med tiden blitt intetsigende. Med Jens Carelius' The First Songs i spilleren innser jeg hvor synd det er. Det er sjelden kost å høre så god kvalitet. Det låter så enkelt og likevel avansert. For å lage The First Songs trenger man kun en båndopptaker, en mann med særegen stemme og gitaren hans. Enklere blir det ikke. Ærligere blir det ikke. Likevel feiler brorparten i forsøket.
Carelius' har utstyrt seg med gitaren til Bert Jansch, samt Nick Drakes stemme. Dette, ispedd en stor dose klassisk blues, utgjør et mesterlig heksebrygg. Carelius viser en ekstremt god forståelse av bluesen og spiller den med en sjelden nerve. Tenk Skip James, Leadbelly og Robert Johnson smeltet sammen med overnevnte artister. En våt drøm for alle som har en forkjærlighet for folk og blues, eller bare musikk generelt.
Jens Carelius unngår heldigvis singer/songwriter–sjangerens klassiske barnesykdom. Han presterer å være ærlig uten å bli sutrete. Lydbildet er som sagt uhyre enkelt og effektivt. Primitivitet er nøkkelordet. I det kalde mørke lydbildet varmer den hviskende stemmen til Carelius, og gir lytteren epileptiske frysninger.
Lyden av spolebåndsmaskiner og gamle mikrofoner høres gjennom hele platen. Platen ble faktisk spilt inn på farens gamle tospors Tandberg. Å samle hele dette følelseregisteret på to spor er intet mindre enn imponerende. Spesielt gitarspillet er av ekstremt høy kvalitet. Det er fristende å påstå at han solgte sjelen sin til djevelen ved Majorstuakrysset i bytte mot ferdighetene sine.
Det er synd å skulle trekke frem enkeltlåter på et så gjennomført album som The First Songs. Men skal dette først gjøres, kan man nevne «Song#1», «Summer Skin» og «On Through The Morning». Sistnevnte kan best beskrives som sangen Madrugada aldri maktet å lage.
Nick Drake ble forbigått i sin samtid. La for Guds skyld ikke det samme skje med Jens Carelius. The First Songs er altfor god til å gå i glemmeboken.
