Et politisk maktspill

ROCKHEIM

– Mye tyder på at politiske aktører har forsøkt å ta kontroll over museet, sier Silje Grytli Tveten, student ved Medier, kommunikasjon- og informasjonsteknologi på NTNU.

I arbeidet med sin masteroppgave Etableringen av et moderne museum – et case-studie av Rockheim, kommer det fram at politiske aktører under Trond Giske etter hvert tok over visjonene og kontrollen av etableringen av et nasjonalt pop og rock-senter. De første initiativtakerne til et slikt museum var en sosial gruppe med lidenskapelig interesse for å bevare populærmusikkens historie.

I Tvetens masteroppgave ser hun på ufordringer ved etableringen av museet. Den politiske drakampen er en av flere momenter som vies oppmerksomhet.

– En kan si at Rockheim har vært offer for politisk spill selv om de nå klarer å få med seg musikkmiljøet. Det interessante er kanskje om de musikkinteresserte faktisk får det de opprinnelig ønsket seg, et senter for å bevare den norske populærmusikken, sier Tveten.

Giskes hjertebarn

Kampen om museets lokalisering startet for alvor i 2004. Åtte byer meldte seg på, deriblant Trondheim. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum fikk i oppdrag av Kirke- og kulturdepartementet å foreta en utredning og evaluering av de aktuelle kandidatene. Prosjektforslaget fra Trøndelag seilte opp i tet.

– Ved kåringen av vinnerkandidaten var det ikke det musikkfaglige innholdet som ble vektlagt, men den politiske støtten fra lokale politikere og tilknytningen til Ringve museum - altså museumspolitiske faktorer, sier Tveten.

Ifølge Tvetens oppgave hadde Bondevik-regjeringen fortsatt et sterkt ønske om å få museet til Oslo. Regjeringsskiftet i -05 kunne derfor ikke kommet på et bedre tidspunkt for Trondheim-prosjektet. Med Trond Giske som kulturminister ble arbeidet med å få museet lokalisert i Trondheim satt i gang, og Arbeiderpartiet forsøkte til og med å få til en hastevotering på saken.

Fra museum til interaktivt senter

Det som i utgangspunktet skulle være en plass for å bevare norsk populærmusikks historie, ble plutselig et politisk interesserende. Kort tid etter avgjørelsen over senterets plassering, kom detaljerte planer for museet der formidlingsdelen ble trukket frem som en av de mest sentrale delene ved museet.

– Ut fra hvordan Rockheim blir fremstilt i media og i stortingsmeldinger etter at det ble bestemt at rockmuseet skal bygges i Trondheim, kan vi vente oss et unikt og komplekst interaktivt senter hvor publikum kan ta del både fysisk og virtuelt. Men i fremstillingene har det musikkfaglige gjerne blitt nedprioritert, i forhold til teknologien, sier Tveten.

Teknologifokuset understrekes av Stortingsmelding nr. 21 2007-2008:
«Senteret skal hete Rockheim og vil bli åpnet sommeren 2009 i det gamle mellageret på Brattørkaia i Trondheim. Ved hjelp av moderne elektronisk formidlingsteknologi skal senteret stille ut, fortelle og redegjøre for norsk pop- og rockhistorie» (Stortingsmelding nr. 21 2007-2008).

Musikkmiljøet ble ignorert

Et av kriteriene for opprettelsen av Rockheim i Trondheim, var at museet skulle samarbeide med de øvrige regionale sentrene for pop og rock. Rockheim-ledelsen fikk i oppstarten hard kritikk for mangel på samarbeid, både lokalt og nasjonalt.

– Mitt inntrykk er at de knapt har pratet med noen, sa daglig leder i Rockforum, Leiv Aspén til Adresseavisen 27. november i fjor.
Tre måneder etter står han fast på sin kritikk overfor Rockheim-ledelsen.

– Men Adressa tok med alt det negative jeg sa om Rockheim, og klippet bort det positive. Derfor sendte jeg en e-post til Rockheim-leder Arvid Esperø i etterkant, hvor jeg forklarte situasjonen og oppfordret til å ta kontakt med miljøet direkte, sier Aspén til Under Dusken.

Kort tid etter fikk han en etterlengtet invitasjon fra Esperø om omvisning på Rockheim.

– Vi arrangerte en støttekonsert for å få pop og rock-senteret til Trondheim. Etter det hørte vi ingenting fra senteret. Vi har ventet lenge på å bli kontaktet og involvert. Det kunne kanskje blitt enklere hvis man hadde involvert miljøet fra starten av, sier Aspén.

Aspén ser likevel lyst på Rockheim-prosjektet. Han påpeker at selv om musikkmiljøet i Trondheim har følt seg tilsidesatt i planleggingen av prosjektet, så er han godt fornøyd med at de nå endelig har fått til et samarbeid. Aspén har stor tro på videre samarbeid mellom Rockheim og det trønderske musikkmiljøet.

– Har Rockheim vært offer for et politisk spill?
– I begynnelsen var det lett å tenke at dette prosjektet besto av lite sjel og mye prat, men sånn tenker jeg ikke lenger. Jeg ble imponert under omvisningen på Brattørkaia, sier Aspén.

Plages av utsettelser

Rockheim skulle etter planen ha åpnet dørene i fjor høst. Etter flere utsettelser er det fortsatt usikkert når det nye nasjonale senteret for pop og rock åpner, men ifølge Rockheims nettside vil åpningen skje i løpet av våren 2010. Virtuelle Rockheim ble imidlertid åpnet av statsministeren i fjor høst – til kritikerslakt.
«Faktisk utsletter Virtuelle Rockheim all lyst til å besøke det ferdige museet», skrev Dagbladets anmelder.

Under Dusken har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med Rockheim-sjef Arvid Esperø uten å lykkes.

- Ikke påvirket innholdet

Administrerende direktør for Museene i Sør- Trøndelag, Suzette Paasche, mener at det aldri ville eksistert et Rockheim uten en aktiv politisk involvering.
– Rockheim er et resultat av en politisk beslutning, som er iverksatt gjennom et politisk vedtak, sier Paasche.

Museumsdirektøren synes ikke at dette har det påvirket innholdet.
– Prosjektet er politisk initiert, men politikerne har ikke hatt noe kontroll over det faglige innholdet, sier Paasche.