Få private gaver til NTNUs forskning
Universitetet i Bergen har fått over 400 millioner kroner fra én og samme mann i løpet av et halvt år - mer enn seks ganger så mye som NTNUs sentrale stiftelser utgjør tilsammen.
Bergens egen Onkel Skrue, finansmannen Trond Mohn, ga denne måneden 50 millioner kroner til forskning ved Universitetet i Bergen. Til sammen har han gitt over 400 millioner kroner til forskning i regnværshovedstaden. NTNU kan foreløpig se langt etter tilsvarende gaver fra Trondheims rikmannsklubb.
– Jeg kan for lite om forskning til å vite hva jeg burde støtte. Dessuten ville det bare bli en administrativ krangel hvis jeg ga til NTNU sentralt, sier Bunnprisguru Trond Lykke.
Han har selv gitt én million til forskning via Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men å donere penger til byens eget universitet er en fremmed tanke.
Nå skal finansfiffen få en ekstra gulrot som skal få dem til å drysse pengesedler over forskningen ved universitetene.
I stortingsmeldingen «Vilje til forskning», som kom i mars, foreslår regjeringen at gaver fra bedrifter eller privatpersoner på over fem millioner kroner skal oppfølges av en gaveforsterkning fra staten på 25 prosent.
– En slik gaveforsterkning er altfor lav - den burde vært på 100 prosent. Dessuten er det få privatpersoner i Trondheim som har mulighet til å gi fem millioner kroner, kommenterer Trond Lykke.
Ingen trøndersk frierferd
Det er plassert omtrent 60 millioner kroner i stiftelser som administreres av NTNU sentralt. Bidrag fra både bedrifter og privatpersoner inngår i disse.
– Så vidt jeg kjenner til har det vært lite fokus sentralt på å skaffe til veie nye midler knyttet til stiftelsene ved NTNU de senere årene, sier økonomidirektør Terje Andreassen.
Heller ikke besøket fra NTNUs tidligere student Fred Kavli i september i fjor ga utslag på NTNUs konto. Kavli studerte ved daværende NTH på 1950-tallet, og bygget seinere opp en formue på utvikling av sensorer for fly, romfartøyer og andre industrier i USA. Så langt har han delt ut 700 millioner kroner til etablering av "Kavli Research Institutes" ved ti prestisjetunge universiteter. Alle ligger i USA.
– Da Fred Kavli var på besøk viste vi fram den typen forskning vi vet han er interessert i. Han virket veldig imponert over Senteret for hukommelsesbiologi, men ikke nok til at det kommer inn i stjernegalleriet hans, sier rektor Eivind Hiis Hauge ved NTNU.
Svensk sjarmoffensiv
For noen år siden befant Lunds universitet seg i omtrent samme situasjon som NTNU: Donasjoner fra privatpersoner var en sjelden begivenhet. Høsten 2002 ansatte det svenske universitetet to personer som kun skulle jobbe med såkalt «fundraising», i tillegg til én person som kun skulle jobbe med universitetets alumninettverk.
– Det er viktig at disse to prosjektene går hånd i hånd! sier Carina Skoglund, én av de to som jobber med å skaffe sponsormidler og pengegaver.
Av de 65 millionene svenske kronene universitetet har fått av sponsorer og donatorer i løpet av de samme årene, kommer hele åtti prosent fra privatpersoner.
– Vi opplever at interessen har økt veldig etterhvert som vi blir flinkere til å presentere forskningen som foregår ved Lunds universitet, forteller Skoglund.
Hun utdyper at det ikke er snakk om en enkel tiggerunde hos de med mest solid økonomi.
– Vi inviterer bedrifter og privatpersoner til foredrag, og prøver å finne ut hva de potensielle giverne interesserer seg for. Så blir det opp til dem å ta initiativet til å gi oss økonomiske bidrag.
– Lær av oss
Da Lunds universitet skulle lære å lokke til seg private midler dro blant annet Skoglund på studietur til USA. Hun har et enklere tilbud til NTNU:
– Hvis det finnes interesse for det kommer vi gjerne og forteller om vår virksomhet for universitetet deres!
Rektor Hiis Hauge er åpen for å høre om erfaringene Lunds universitet har gjort seg.
– I Norge er det svake tradisjoner for å gi av egne penger til forskning, men kanskje vi er på vei inn i et kulturskifte? sier han, og legger til:
– Vi opplever at samlokaliseringsprosessen har gjort at kommunen har sett at NTNU, HiST og Sintef er Trondheims viktigste kort. Denne bevisstheten kan nok spre seg til privatpersoner og bedrifter, og på sikt gjøre at vi får økonomisk støtte fra private aktører.
