Facebook-myten
Berit Skog har forsket på Facebook. Hun mener nettstedet har fått for mye kritikk.
– Hva er bakgrunnen for at du ville forske på Facebook?
– Forskningsprosjektet startet fordi jeg ønsket å få kunnskap om dette nettsamfunnet. Mens media i hovedsak fokuserte på negative aspekter, som mulighet for overvåkning, var dette nettsamfunnet det mest populære og hurtigvoksende, både her i landet og utenfor. Dette ble et paradoks. Jeg ønsket å undersøke hvorfor det var så attraktivt, spesielt blant studenter. Samtidig ville jeg fokusere på negative sider.
– Facebook har blitt et av Norges mest populære nettsamfunn. Hva mener du er grunnen til dette?
– Man opererer med åpen identitet, noe som framhever et svært positivt trekk sammenlignet med andre nettsamfunn. Dette gjør det enklere å finne igjen barndomsvenner, gamle klassekamerater og personer som en har mistet kontakten med – og å gjenoppta kontakten med disse. Facebook er spesielt populært blant unge voksne mellom 18 og 30. I dag er det eksempevis 12 140 registrerte brukere ved NTNU. Disse har ofte flyttet hjemmefra på grunn av jobb eller utdanning, og venner blir en viktig ressurs for sosial tilhørighet, støtte og nettverksbygging. Vennelista på Facebook kan for mange representere en viktig fremtidig sosial kapital, blant annet i forhold til jobbsøking. En annen grunn til populariteten er muligheten til å følge med på hva vennene på vennelista fortar seg, gjennom å se på andres bilder og profiler.
– Kan ikke denne type sosial overvåkning bli problematisk?
– Facebook kan gi mange innsikt i personlig informasjon og bilder, spesielt dersom dette legges ut uten restriksjon med hensyn til hvem som skal ha tilgang til hjemmesida. Dette kan jo gjøre en utsatt for «overvåking». og personlige opplysninger kan bli misbrukt.
– Hvordan kan dette få konsekvenser for enkeltpersoner?
– Det har for eksempel vært spredte historier om arbeidsgivere som oppdager bilde av en ansatt som burde vært på jobb framfor å fronte seg under en solparasoll i Syden. Dette kan selvsagt bli et problem for den ansatte. For øvrig antar jeg at det å være medlem av et nettsamfunn er så vanlig, at dette også vil gjelde framtidige arbeidsgivere. Dessuten vil normer for hva som er akseptabelt endre seg.
– Kan utleveringstrang være bakgrunn for at mange legger ut daglige oppdateringer og deler personlig informasjon?
– Facebook fanger opp en tidstypisk trend om å fronte seg selv; vise hvem man er. Dette til forskjell fra tidligere, da ens identitet ofte ble knyttet til hvem en var datter eller sønn til. Denne trenden ser en altså også her. Identitetsbygging er jo generelt et universelt fenomen.
– Noen studenter bruker timesvis på Facebook, og interne termer som «poking» og «tagging» har nærmest blitt en del av dagligtalen. Hva er konsekvensene av dette?
– Undersøkelsen min viser at 1 prosent av deltagerne i spørreundersøkelsen var mer enn tre timer daglig på Facebook, så premisset her reflekterer muligens en myte. Det norske språket er i stadig endring, og at begreper som «tagging» og «poking» inngår i det norske språket, er en del av dette bildet.
– Ser du for deg at «grupper» på Facebook kan være verktøy for informasjonsspredning, fremme politisk aktivitet, eller være forum for diskriminering?
– Facebook benyttes ofte til støttekampanjer til en eller annen politisk sak, og er også en arena for informasjonsspredning. Men det kan selvsagt også brukes negativt, som til diskriminering og mobbekampanjer, men forhåpentligvis vil dette reguleres av andre brukere. For øvrig viser undersøkelsen at bare 1 prosent av deltagerne er blitt mobbet på Facebook, så denne typen aktivitet er altså ikke det mest typiske bruksområdet i dette nettsamfunnet.
– Hvordan skiller Facebook seg fra for eksempel Youtube og blogging?
– Vi finner også blogging på Facebook, som ved at en oppdaterer statuslinja for å informere om hva en gjør eller hvor en er. Youtube ser ut til å være mest attraktivt for gutter og menn. 47 prosent av mennene i undersøkelsen er medlem, mot 21 prosent av kvinnene. Kjønnsforskjellen avspeiler sannsynligvis at innholdet på Youtube i større grad fanger opp menns enn kvinners interessefelt. Facebook er et sosialt nettverksssamfunn, og kvinner bruker oftere de ulike fasilitetene her enn menn.
– Hvordan tror du nettsamfunn vil utvikle seg?
– Jeg antar at det vil komme nye typer nettsamfunn, som både dekker sosiale og andre behov blant brukerne.
– Er du selv på Facebook?
– Ja. Jeg har for tiden 71 venner, og synes det er en god måte å holde kontakten med familie og venner som ikke bor i Trondheim. Jeg bruker også systemet i skolesammenheng, og har opprettet en facebookgruppe i et fag der jeg er fagansvarlig. Her sprer jeg faglig informasjon, samtidig som jeg ser hvordan det kan fungere som sosialt forum for studentene – i tillegg til It's learning.
