Færre og flittigere
Adgangsbegrensning ved alle fag ved NTNU har skrudd opp poenggrensen i fag som historie og språk fra 0 til rundt 50 poeng.
ADGANGSBEGRENSNING
I januar 2006 vedtok NTNU på styremøte å adgangsbegrense alle studier ved NTNU fra høsten 2006. Begrunnelser for denne avgjørelsen var kutt i bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet. Dette førte til at alle de åpne studiene ved NTNU ble lukket. Særlig berørte vedtaket Dragvoll, hvor det i fjor bare var litt over ti lukkede fag. Det er nå satt tak for hvor mange som kan studere hvert emne, dermed prioriteres de med høyest karakterer. Når det er mange om beinet, slik som i en del av årsstudiene, blir det svært høye poenggrenser. Eksempler på dette er årsstudium som før var åpne som nå har rundt og godt over 50 studiepoeng i gjennomsnitt.
Studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU er fornøyd med opptaket.
– Årets opptak har vært kjempebra. Vi har fått mange gode studenter og høye snitt. Dessuten har vi fått mange flere jenter ved NTNU.
Skivebom i historie
Kontorsjef Kristen Mo ved institutt for historie og klassiske fag sier at han for så vidt ikke har noe imot adgangsbegrensning, siden det er knyttet opp til midler.
– Adgangsbegrensning er fornuftig i statens øyne, der de styrer utdanningspolitikken mot de utdanningsområdene som det trengs folk, sier Mo.
– Men på årsstudium i historie har det vært en skivebom. Der er det stor forskjell mellom antall søkere og studieplasser, og antall studieplasser i andre program har blitt satt altfor høyt, avslutter Kristen Mo.
Språkfag misvisende snitt
Spansk har vært et populært fag, og har vært adgangsbegrenset fra begynnelsen. I år fikk faget det nest høyeste snittet ved NTNU etter medisin. Årsstudium i fransk og tysk er tildelt 10 studieplasser hver etter adgangsbegresningen. Dette har resultert i kjempehøye snitt.
Arne Halvorsen som er instituttleder ved institutt for moderne fremmedspråk avviser imidlertid at språkfag som tysk og fransk har høyt snitt på høyere nivå.
– Bachelornivået er ikke så verst, men på masternivå står det dårlig til med tysk og fransk. Det er sørgelig søknad på våre studier på masternivå, sier Halvorsen.
– Hva synes dere om adgangsbegrensning på instituttet?
– For oss er adgangsbegrensningen en underlighet. I fag som tysk og fransk har det aldri vært aktuelt. I spansk har det vært adgangsbegrensning fra første kull. Og i engelsk har det vært ekstremt høye søkertall, og der har det vært ønske om adgangsbegrensning.
Fornøyd rektor
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU er fornøyd med årets opptak.
– Vi hadde god søkning, en oppgang på over fem prosent i primærsøkere mens de andre store universitetene gikk ned. Særlig gledelig er oppgangen på sivilingeniørstudiet, som i flere år har hatt en viss tilbakegang.
– Opptaket viser også en heving av opptaksgrensene for de fleste fag.
Digernes sier at det vil bli adgangsbegrensning ved NTNU i også framtiden.
– Det er Kunnskapsdepartmentet som bestemmer hvor mange studenter vi får lov å ha. Dermed må vi styre opptakstallene gjennom opptaksrammer på alle studieområder også i framtiden. NTNU er det siste av universitetene som innfører dette.
– At tidligere åpne fag nå til dels får høye opptakskrav er en naturrlig konsekvens av at vi setter opptaksrammer. Opptaksrammene for det enkelte studieprogram ble satt av fakultetene, sier NTNU-rektoren.
