Færre tar høyere utdanning

Samordna opptak mener at det gode arbeidsmarkedet er årsaken til nedgangen i søkertallene til høyere utdanning. Norsk Studentunion skylder på myndighetene.

Publisert Sist oppdatert

UTDANNINGSPOLITIKK

92 750 personer har søkt høyere utdanning i år. Det er en nedgang fra i fjor, da det var 94 204 søkere.

Norsk Studentunion (NSU) frykter at utsiktene til en kummerlig studenttilværelse virker avskrekkende på ungdom som står klare til å ta fatt på voksenlivet.

– Som ny student møter man rekordlange boligkøer og en studiefinansiering som ligger langt under fattigdomsgrensen, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Torvik Langerød.

– 60 prosent av alle studenter mener at det er nødvendig å ha inntektsgivende arbeid ved siden av studiet. Samtidig skal man være fulltidsstudent, helst jobbe en eller to dager i uken og samtidig finne tid til fritidssysler. Tanken på å i realiteten jobbe 150 prosent med studier og annet arbeid over flere år med høyere studier, kan nok være medvirkende til at færre ungdommer velger høyere utdanning nå enn tidligere, sier Langerød.

mt:– Gode tider gir få studenter

Samordna opptak tror imidlertid at nedgangen i søkertallet til høyere utdanning skyldes det gode arbeidsmarkedet.

– Årskullene med 19-, 20- og 21-åringer er stabilt høye, så det er ingen grunn til at det skulle være færre søkere, sier informasjonsrådgiver Henrik Christie i Samordna opptak til NTB.

Ifølge Christie er det en generell tendens at færre velger å studere når tidene er gode.

mt:Høye krav

Allmennlærerudanningen har fått færre søkere. Årsaken kan være skjerpede krav. De som ønsker å bli lærere, må i dag ha minimum karakteren tre i matte og norsk.

– Det er en del som faller utenom med de nye kravene, sier Christie.

I høst stilte NTNU krav om at søkere til masterstudiet i teknologi (sivilingeniørstudiet) skulle ha karakteren fire eller bedre i faget 3MX. Her har imidlertid ikke høyere krav ført til problemer med å fylle plassene ved disse studiene.

Med ett unntak er det blitt vanskeligere å komme inn på alle linjene ved masterstudiet i teknologifag.

– Skjerpet karakterkrav i matematikk har ikke redusert interessen for studiet, sier fungerende studiedirektør Knut Veium til Universitetsavisa.

Studieprogrammet i nanoteknologi og sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse er de mest vanskelige teknologistudiene å komme inn på, med poenggrenser på henholdsvis 67,3 og 62,5.

Det har også blitt hardere konkurranse om studieplassene ved NTNU fordi alle studieprogrammene ved universitetet nå er lukket, fordi NTNU ble pålagt å redusere antall

studenter.

Powered by Labrador CMS